Energidrikker
Energidrikker har som regel et fargerikt og ungdommelig design.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Jägerbomb
Energidrikker brukes også i drinker. Jägerbomb er en svært populær shotdrink og består av Red Bull og Jägermeister.
Av .

Energidrikk er en samlebetegnelse på leskedrikker med høyt innhold av koffein, som har en oppkvikkende effekt på kroppen. De kommer med og uten kullsyre og inneholder sukker eller annet søtstoff. Etter årtusenskiftet har energidrikker blitt populært over store deler av verden, hovedsakelig blant unge voksne, men også blant barn og unge. Dette har gjort drikken omdiskutert, da et høyt inntak av koffein kan gi barn og unge helseplager.

Ingredienser

Navnet energidrikk viser til den oppkvikkende effekten drikken gir, som følge av koffein. Koffein er et sentralstimulerende stoff som motvirker trøtthet. Ernæringsmessig er det karbohydratene som gir energi, det vil si sukkeret, og sukkerinnholdet i energidrikker er på samme nivå som i vanlige leskedrikker. Sukkerfrie energidrikker er en kategori i vekst.

Foruten koffein og sukker inneholder energidrikker som regel også taurin, en aminosyre som finnes naturlig i kroppen, som også virker oppkvikkende. Andre vanlige ingredienser er guarana, en koffeinholdig planteekstrakt fra Amazonas i Sør-Amerika, samt ginseng og B-vitaminer.

Det er vanlig å drikke energidrikker som de er, men også å blande dem med brennevin. Barene var tidlig ute med Vodka Battery, og i de senere årene har Jägerbomb blitt en internasjonal favoritt (Red Bull og urtelikøren Jägermeister).

Lovverk

Begrepet energidrikk er ikke definert i lov eller forskrift i Norge. Alle drikker som inneholder mer enn 15 mg koffein per 100 ml, kan hete energidrikk. Disse skal merkes «Høyt koffeininnhold. Anbefales ikke for barn, gravide eller ammende kvinner.» Maksimalt tillatt koffeinmengde i Norge er 32 mg/100 ml, og de fleste energidrikker ligger på dette nivået. Coca-Cola inneholder til sammenligning 10 mg/100 ml, mens kaffe inneholder 40 mg/100 ml.

Energidrikker har flere likhetstrekk med sportsdrikker, men sistnevnte inneholder ikke koffein.

Markedsføring

Max Verstappens Formel 1-bil

Energidrikker er ofte sponsorer ved fartsfylte idrettsarrangementer.

Produsentenes budskap er at energidrikker gir en energiinnsprøytning hvis man er sliten, og at man holder seg våken hvis man er trøtt. Dette appellerer til unge mennesker som gjerne vil sitte sent oppe om kvelden, samtidig som de skal være våkne og opplagte på dagtid.

Energibudskapet understrekes gjerne av fargerikt og ungdommelig design, og energidrikker er ofte sponsorer for actionpregede idrettsarrangementer i sjangeren «ting som går fort», som alpint og motorsport.

Historien

Red Bull
Red Bull ble lansert i 1987 og er verdens mest solgte energidrikk.
Red Bull
Av /Shutterstock.
Lipovitan
Lipovitan ble lansert i Japan i 1962 og er en av de eldste energidrikkene.
Av .

Mennesket har til alle tider brukt krydder, urter og andre ingredienser for å skape helse- og energibringende drikkevarer. Mot slutten av 1800-tallet var for eksempel corpse revivers populært, en type cocktailer som skulle gjøre underverker mot fyllesyke og bakrus.

Koffeinholdige energidrikker ble til i årene etter andre verdenskrig. I Tennessee i USA ble leskedrikken Dr. Enuf introdusert i 1949. I 1962 lanserte et japansk legemiddelselskap Lipovitan-D, en drikk som var tiltenkt lastebilsjåfører og fabrikkarbeidere, for å holde seg våkne.

I 1987 ble energidrikken Red Bull lansert i Østerrike, inspirert av thailandske Krating Daeng, lansert i 1976. Red Bull slo an, ble eksportert til andre europeiske land og ble lansert i USA i 1997. Red Bull ble raskt populær blant studenter og unge voksne, og på få år gikk energidrikker fra å være et nisjeprodukt til et globalt fenomen.

Energidrikker i Norge

I Norge kom de første energidrikkene i 1998, blant annet finske Battery. På denne tiden var det forbudt å selge energidrikker med høyere koffeininnhold enn 12 mg/100 ml. Red Bull inneholdt mer enn dobbelt så mye koffein og var dermed forbudt å selge, noe som forsterket imaget av energidrikk som et rebelsk produkt.

Endringer i lovverket førte i 2009 til at Red Bull ble tillatt i Norge, og energidrikker selges i dag på linje med vanlige leskedrikker. Kategorien har blitt svært populær, og i perioden 2014–2022 økte salget av energidrikker i Norge fra 17 til 68 millioner liter i året.

Kontroverser

Prime
Youtube-influenserene KSI og Logan Paul lanserte energidrikken Prime i 2022, som raskt ble populært blant barn og unge.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Energidrikker er omdiskutert, som følge av det høye innholdet av koffein. Salget har økt sterkt blant barn og unge, særlig etter 2019. Ettersom barn og unge har lavere kroppsvekt enn voksne, har de lavere toleranse for koffein. Forbrukerrådet og Folkehelseinstituttet har de siste årene advart mot utviklingen. Små mengder koffein kan gi søvnforstyrrelser hos barn og unge, og større mengder kan ha negative helseeffekter knyttet til blant annet hjerte- og karsystemet. Koffein er også avhengighetsskapende.

I Norge viser tall fra Folkehelseinstituttet (2023) at 58 prosent av ungdomsskoleelevene og 72 prosent på videregående drikker energidrikker. Ungdata-rapporten fra 2017–2022 viser at nesten halvparten av barn og unge oppgir å ha opplevd negative helseeffekter etter å ha drukket energidrikker, som skjelving, rastløshet og søvnvansker.

En norsk studie fra 2024, der 54 000 studenter deltok i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse SHoT 2022, viste at studentene som drakk energidrikk hver dag, sov en halvtime mindre enn de som kun drakk det sporadisk.

Bryggeri- og drikkevareforeningen viser imidlertid til Vitenskapskomiteen for mattrygghet og miljø, VKM. De viser til at kaffe, kakao og coladrikker må tas med i det totale koffeinregnskapet, og at «litt av og til ikke er forbundet med negative helseeffekter». Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet, EFSA, har videre uttalt at et jevnlig konsum av energidrikker ikke er bekymringsverdig med tanke på taurin.

Da Youtube-stjernene Logan Paul og KSI lanserte energidrikken Prime i 2022, var det til stor begeistring for millioner av følgere verden over, blant dem barn og unge ned i tiårsalderen, også i Norge. Dette skapte politisk debatt. Under behandlingen av folkehelsemeldingen juni 2023 ba Stortinget regjeringen om å innføre 16 års aldersgrense for å kjøpe energidrikk. Per januar 2024 er lovendringen ikke på plass.

Les mer i Store norske leksikon:

Kommentarer (2)

skrev Matthias Sund Askerud

energidrikk burde flyttes til drikker. Energidrikk er ikke et pålegg eller hurtigmat.

svarte Guro Djupvik

Hei Matthias. Det har du jammen rett i. Nå har jeg flyttet den, takk for hjelpa! Hilsen Guro, redaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg