Søtstoffer, naturlige eller syntetisk fremstilte kjemiske forbindelser som gir søtsmak og kan benyttes som alternativ til sukker.

Sukkerarter og sukkeralkoholer som har svakere eller omtrent samme søthet som sukker, og som også tilfører energi i tilsvarende mengder. Stoffene brukes i omtrent samme mengder og gir derved også samme konsistens som sukker, f.eks. i kaker og desserter. Eksempler på slike stoffer er sorbitol (E 420), xylitol ( E 967) og maltitol (E 965). Stoffene er ikke lenger regnet som egnet for diabetikere. Stoffene er mer tannvennlige enn sukker, men i større mengder kan de virke avførende, og varer hvor søtstoffet utgjør mer enn 10 % av produktet, skal merkes.

De intenst søte søtstoffene som tidligere gjerne ble kalt «kunstige søtstoffer» omfatter stadig flere stoffer: Sakkarin (E 954), syklamat (E 952), aspartam (E 951), acesulfam K (E 950) sukralose (E 955). Disse har en mye høyere søthet enn sukker (cyklamat 30 ganger, aspartam og acesulfam-K 200 ganger og sakkarin 300–500 ganger søtere enn sukker) og benyttes bare i små mengder for å oppnå ønsket søthet i produktet. De gir ikke energi og kan benyttes i enkelte energireduserte produkter. De intense søtstoffene kan kan ikke erstatte sukker der det er behov for konsistens eller volum. Enkelte er lite stabile i forhold til varme og kan derfor ikke brukes til produkter som skal kokes eller stekes. 

E-nummer Navn
E950 Acesulfam K
E951 Aspartam
E952 Syklaminsyre l
E952 Kalsiumsyklamat
E952 Natriumsyklamat
E953 Isomalt
E954 Kaliumsakkarin
E954 Kalsiumsakkarin
E954 Natriumsakkarin
E954 Sakkarin
E955 Sukralose
E957 Taumatin
E959 Neohesperidin DC
E962 Salt av aspartam-acesulfam
E965 Maltitol
E965 Maltitolsirup
E966 Laktitol
E967 Xylitol

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.