Folkehelseinstituttet

Instituttet har følgende uttalte hovedmål:

• Beredskap mot akutte helsetrusler
• Råd og tjenester som forbedrer folkehelsen
• Oversikt over befolkningens helse og forhold som påvirker den
• Kunnskap om hva som forårsaker folkesykdommer og hva som gir befolkningen bedre helse

Folkehelseinstituttets øverste ledelse består av en direktør, to assisterende direktører, seks divisjonsdirektører, en stabssjef, en kommunikasjonsdirektør og en internasjonal direktør. Instituttet er sidestilt med Helsedirektoratet, Helsetilsynet og Legemiddelverket og består av seks divisjoner:

• Epidemiologi
• Miljømedisin
• Psykisk helse
• Rettsmedisinske fag
• Smittevern
• Samfunnskontakt og instituttressurser

Folkehelsestudier, det vil si befolkningsbaserte helseundersøkelser og forskningsprosjekter, er et annet viktig grunnlag for instituttets arbeid. Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa), regionale helseundersøkelser som tidligere ble drevet av Statens helseundersøkelser (SHUS), Tvillingregisteret og andre folkehelsestudier har samlet biologisk materiale siden tidlig på 1990-tallet.

I samarbeid med de medisinske fakultetene ved universitetene har Folkehelseinstituttet bidratt til at Norge har en av verdens største befolkningsbaserte biobanker som vil danne grunnlag for forskning og helseovervåking i en årrekke framover.

Smittevern er sentralt i instituttet, og Divisjon for smittevern er den største divisjonen. Overvåking av smittsomme sykdommer og smittestoffer, beredskap ved utbrudd, mikrobiologiske spesialundersøkelser og vaksineforsyning er noen av de sentrale arbeidsoppgavene

Folkehelseinstituttet har et særlig ansvar for å samle inn og analysere helsedata for å kartlegge helsetilstanden til befolkningen. Instituttet skal i tillegg drive forskningsvirksomhet, gi vitenskapelig baserte råd og formidle kunnskap om hva samfunnet kan gjøre for å skape gode og sunne levekår.

Statens institutt for folkehelse ble grunnlagt i 1929. I flere tiår var smittevern det primære virksomhetsområdet, og i begynnelsen hadde instituttet hovedsakelig ansvar for å forsyne befolkningen med vaksiner og sera, og utførte også kjemiske analyser av vann og mat. Etter hvert som epidemiene avtok og man fikk bedre kontroll med smittsomme sykdommer, rettet instituttet oppmerksomheten mot helseskader og sykdommer som skyldes miljømessige, sosiale og psykiske faktorer.

På 1970-tallet ble virksomheten utvidet til også å omfatte ikke-smittsomme sykdommer, og Statens institutt for folkehelse opprettet avdelinger for toksikologi og epidemiologi. Helsetjenesteforskning ble innlemmet på 1980-tallet.

I 2002 og 2003 ble instituttet slått sammen med andre institusjoner og enheter til et nytt folkehelseinstitutt. Det nye folkehelseinstituttet ble formelt etablert i 2002 og endret navn til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Dette nye instituttet fikk ansvar for alle nasjonale helseregistre (unntatt Kreftregisteret) og for koordinering av all offentlig epidemiologisk datainnsamling i Norge samt ansvar for toksikologi- og rusmiddelforskning.

I 2005 og 2006 utvidet Folkehelseinstituttet sitt faglige virksomhetsområde ble det etablert en ny divisjon for psykisk helse. Instituttet fikk også ansvar for forebygging av helseskader og sykdom som følge av røyking, alkohol- og rusmisbruk, manglende fysisk aktivitet, fedme og ubeskyttet sex.

I 1929 hadde Statens institutt for folkehelse 18 ansatte. I 2007 var antallet 900.

• 1929 – 1956* Einar Aaser (1886 – 1976)
• 1957 – 1983 Christian Lerche (1917 – 2008)
• 1984 – 2001 Bodolf Hareide (1937 – )
• 2002 – 2012 Geir Stene-Larsen (1955 – )
• 2012 – Camilla Stoltenberg (1958 – )

* Joakim Foss var i noen måneder fungerende instituttdirektør i perioden mellom Aaser og Lerche.

• Helse- og omsorgsdepartementet
• Helsedirektoratet
• Helsetilsynet
• Legemiddelverket
• helseregister

• Folkehelseinstituttets hjemmesider