Helseregister er eit viktig grunnlag for arbeidet til instituttet og instituttet har vore ansvarleg for dei fleste av Noregs sentrale helseregister:
Frå 2024 blei Folkehelseinstituttet vidare ansvarleg for:
- Norsk pasientregister (NPR)
- Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)
- IPLOS-registeret
- Egg- og sæddonorregisteret (ESDR)
- Kreftregisteret
Data frå desse registera bruker instituttet i løpande helseovervaking, helsestatistikk, oppklaring av utbrot av smittsame sjukdommar og forsking. Registera blir regulerte av helseregisterlova, som kom i 2002, og det er utarbeidd forskrifter for kvart enkelt register. Data frå registera er tilgjengelege for forskarar og andre som søkjer om tilgang.
Historikk
Statens institutt for folkehelse blei grunnlagd i 1929 og hadde det første året 18 tilsette. I fleire tiår var smittevern det primære verkeområdet, og i byrjinga hadde instituttet hovudsakleg ansvar for å forsyne befolkninga med vaksinar og serum, og utførte også kjemiske analysar av vatn og mat. Etter kvart som epidemiane minka og ein fekk betre kontroll med smittsame sjukdommar, retta instituttet merksemda mot helseskadar og sjukdommar som kjem av miljømessige, sosiale og psykiske faktorar.
På 1970-talet blei verksemda utvida til også å omfatte ikkje-smittsame sjukdommar, og Statens institutt for folkehelse oppretta avdelingar for toksikologi og epidemiologi. Helsetenesteforsking blei innlemma på 1980-talet.
I 2002 og 2003 blei instituttet slått saman med andre institusjonar og einingar til eit nytt folkehelseinstitutt. Det nye folkehelseinstituttet blei formelt etablert i 2002 og endra namn til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Dette nye instituttet fekk ansvar for alle nasjonale helseregister (utanom Kreftregisteret), for å koordinere all offentleg epidemiologisk datainnsamling i Noreg og for toksikologi- og rusmiddelforsking.
I 2005 og 2006 utvida Folkehelseinstituttet sitt faglege verkeområde ved å etablere ein ny divisjon for psykisk helse. Instituttet fekk også ansvar for å førebyggje helseskadar og sjukdom som følgje av skadeleg bruk av rusmiddel, manglande fysisk aktivitet, fedme og ubeskytta sex.
Frå 2024 blei Folkehelsinstituttet reindyrka som ein kunnskapsetat. Instituttet fekk større ansvar for helseregister og forvaltning av helsedata, medan Helsedirektoratet overtok oppgåver frå FHI på folkehelsefeltet. Direktoratet for medisinske produkter (Statens legemiddelverk) overtok oppgåver knytt til vaksinekjøp og metodevurderingar frå FHI.
I 2022 hadde FHI om lag 1000 tilsette.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.