Ginseng, en flerårig urt i bergflettefamilien. 60–70 cm høy, med femkoblede blad og små grønnhvite blomster i en skjerm. Roten er gaffelformet og har en viss likhet med menneskets ben. Ginseng stammer fra skyggefulle skoger i Mandsjuria og Nepal, men dyrkes nå over store deler av Asia.

I Kina har ginseng lange tradisjoner som helsebringende urt. Roten blir ansett for å gi et langt liv, økt utholdenhet og være potensforsterkende, men dette er ikke vitenskapelig dokumentert. Bivirkninger som forhøyet blodtrykk, utslett, diaré og østrogenlignende effekter har blitt rapportert. De aktive bestanddelene i ginsengroten er triterpenglykosider, panaxosider og panaquiliner av en type som kalles ginsenosider. For å dekke behovet har man også brukt røtter av bl.a. P. quinquefolius fra Nord-Amerika, men disse er mindre ansett. En tredje art i samme familie, Eleutherococcus senticosus, fra Nordøst-Asia, gir sibirsk ginseng eller russisk rot. Den har samme effekt som ginsengplanten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.