Ginseng, en flerårig urt i bergflettefamilien. 60–70 cm høy, med femkoblede blad og små grønnhvite blomster i en skjerm. Roten er gaffelformet og har en viss likhet med menneskets ben. Ginseng stammer fra skyggefulle skoger i Mandsjuria og Nepal, men dyrkes nå over store deler av Asia.

I Kina har ginseng lange tradisjoner som helsebringende urt. Roten blir ansett for å gi et langt liv, økt utholdenhet og være potensforsterkende, men dette er ikke vitenskapelig dokumentert. Bivirkninger som forhøyet blodtrykk, utslett, diaré og østrogenlignende effekter har blitt rapportert. De aktive bestanddelene i ginsengroten er triterpenglykosider, panaxosider og panaquiliner av en type som kalles ginsenosider. For å dekke behovet har man også brukt røtter av bl.a. P. quinquefolius fra Nord-Amerika, men disse er mindre ansett. En tredje art i samme familie, Eleutherococcus senticosus, fra Nordøst-Asia, gir sibirsk ginseng eller russisk rot. Den har samme effekt som ginsengplanten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.