Bartrær

KF/Linden artists. Begrenset gjenbruk

Bartrær, underklasse av klassen landplanter (Embryopsida). De er den største gruppa av nakenfrøete planter. Trær og busker med rikt greinet stamme, som hos enkelte arter kan bli over 100 meter høge og 3000 år gamle. Hos blant annet furu og lerk er det stor forskjell på langskudd og kortskudd.

Stammen består av tett ved, dannet av trakeider og helt uten kar. Den vokser i tykkelse ved celledeling og differensiering i kambiet. Bartrær kan ha harpiksganger i veden, barken eller bladene.

Bladene er oftest nåleformede og kalles barnåler. Einer har kransstilte nåler, gran og furu spredtstilte. Hos sypressfamilien er bladene oftest skjellformete og motsatte. Hos to familier, kranstrefamilien (Araucariaceae) og podokarpfamilien (Podocarpaceae), forekommer breie, flernervete blad. Alle bartrær, unntatt de som tilhører slektene lerk (Larix), gull-lerk (Pseudolarix) og urtidstre (Metasequoia) har flerårige blad. Knoppene er i kvileperioden dekket av tynne skjell, som faller av om våren.

Bartrær har mikrosporestander som kalles pollenkongler og utvikler pollenkorn. De hunnlige frøemne standene kalles frøkongler. Begge kjønn kan finnes på samme tre ( sambu ), eller det kan være særskilte hann- og hunntrær ( særbu ). De hannlige pollenkonglene består av en rekke mikrospore blad (eller pollenblad) som sitter langs en midtstilt akse. På undersiden av hvert mikrosporeblad sitter 2–5 pollensekker som sprekker opp og slipper pollenkornene ut. De hunnlige frøemnene kan være plassert enkeltvis, som hos barlind , men hos de fleste bartrær er de samlet i frøkongler som etter befruktning (pollinering) vokser ut til modne kongler med ferdige frø. I nyere botaniske lærebøker brukes termen blomst bare om formeringsorgan hos dekkfrøete planter , men i daglig tale blir pollenkonglene og de unge frøkonglene hos bartrær også kalt hannblomster og hunnblomster.

Bartrær er den eldste og største gruppen av nålevende nakenfrøete, med ca. 615 arter som deles i 6–8 familier og ca. 70 slekter. De oppstod i siste del av karbon, for ca. 300 millioner år siden, og hadde til midtre kritt ( i ca. 200 millioner år, en mye større utbredelse og artsrikdom enn i dag. I dag danner bartrær store skogområder i Jordens boreale og tempererte soner og en del tropiske fjellområder. Se også barskog.

I Norge er fire arter opprinnelige: barlind (barlindfamilien), gran og furu (furufamilien) og einer (sypressfamilien).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.