Bartrær

KF/Linden artists. begrenset

Bartrær, rekke av nakenfrøete planter. Trær og busker med rikt grenet stamme, som hos enkelte arter kan bli over 100 m høye og 3000 år gamle. Hos bl.a. furu og lerk er det stor forskjell på langskudd og kortskudd.

Stammen består av tett ved, dannet av trakeider og helt uten kar. Den vokser i tykkelse ved celledeling og differensiering i kambiet. Bartrær kan ha harpiksganger i veden, barken eller bladene.

Bladene er oftest nåleformede og kalles barnåler. Einer har kransstilte nåler, gran og furu spredtstilte. Hos sypressfamilien er bladene oftest skjellformete og motsatte. Hos to familier, Apeskrekkfamilien (Araucariaceae) og Podocarpaceae, forekommer brede, flernervete blad. Alle bartrær, unntatt de som tilhører slektene lerk og Metasequoia har flerårige blad. Knoppene er i hvileperioden dekket av tynne skjell, som faller av om våren.

Bartrær har mikrosporestander som utvikler pollenkorn og hunlige frøemnestander. Begge kjønn kan finnes på samme tre (sambu), eller det kan være særskilte hann- og hunntrær (særbu). De hanlige mikrosporestandene består av en rekke mikrosporeblad (eller pollenblad) som sitter langs en midtstilt akse og danner en slags rakle. På undersiden av hvert mikrosporeblad sitter 2–5 pollensekker som sprekker opp og slipper pollenkornene ut. De hunlige frøemnene kan være plassert enkeltvis, som hos barlind, men hos de fleste bartrær er de samlet i frøemnestander som etter befruktning (pollinering) vokser ut til kongler.

Bartrær er den eldste og største gruppen av nålevende nakenfrøete, med ca. 700 arter som deles i 6 familier og 74 slekter. De oppstod i siste del av karbon, for ca. 300 millioner år siden, og hadde til midtre kritt ( i ca. 200 millioner år, en mye større utbredelse og artsrikdom enn i dag. I dag danner bartrær store skogområder i Jordens tempererte soner og en del tropiske fjellområder. Se også barskog.

I Norge er 4 arter opprinnelige: barlind (barlindfamilien), gran og furu (furufamilien) og einer (sypressfamilien).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.