Agha Bozorg-moskeen (2019)
Agha Bozorg-moskeen i Kashan i Isfahan-provinsen. Nederst på gårdsplassen finnes det trær og en fontene.

Fra den praktfulle Imam-moskeen i Esfahan.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Irans religiøse sammensetning er mangfoldig og består av mange religioner og sekter, men det overordnede bildet svært homogent: Myndighetene anslår at om lag 99 prosent av befolkningen er muslimer, og av disse er 90–95 prosent sjiamuslimer. Mellom 75 og 90 prosent tilhører «tolvimamistene», en hovedgren av sjiaislam og Irans offisielle statsreligion. Sunniislam er først og fremst representert blant minoritetsgrupper som kurdere, turkmenere og balutsjere.

Historikk

Iran ble islamisert på 600-tallet. Sjiaislam ble statsreligion ved safavidenes maktovertakelse i 1501, og sjiamuslimske rettslærde kom i en politisk maktposisjon. I nyere tid tok de kampen opp mot det britiske tobakksmonopolet i 1891–92, og de stilte seg bak kravet om en ny grunnlov i tiden 1905–1911. Proklamasjonen av den islamske republikken i februar 1979 representerer et høydepunkt i denne utviklingen.

Religiøse minoriteter

Landet har en rekke religiøse minoriteter. I likhet med den foregående grunnloven fra 1906 sikrer den islamske republikkens forfatning rettigheter for de godkjente minoritetene, det vil si jøder, kristne og Zarathustra-tilhengere (zoroastrisme). De blir også representert i parlamentet (to representanter for kristne, og én for hver av jøder og zoroastrer). Flertallet av de kristne tilhører den armensk-ortodokse kirken, dernest kommer den assyriske kirken. Det finnes også små katolske menigheter, både med latinsk og orientalsk ritus. De protestantiske kirkene er relativt nye i området, men viser stor aktivitet.

Men landet har også en rekke andre religiøse minoriteter, som mandeere, jesidier, sikher og bahá’í. Disse trossamfunnene oppfattes som kjetterske. Mens de «godkjente» og offisielle religionene får beholde sine gudshus, institusjoner og egne familielover, er de andre religiøse minoritetene dårligere stilt, og noen blir brutalt undertrykket. Bahai-institusjoner og sakralbygg ble for eksempel forbudt i 1983. Det finnes ikke borgerlige giftemål i Iran, og giftemål inngått i slike religiøse samfunn blir ikke ansett som gyldige. Barn av slike ekteskap har derfor ikke rettigheter på linje med andre barn.

Religiøsitet

Det styrende regimet hevder at folk i Iran har blitt mer religiøse under den islamske republikken, blant annet som følge av at hver enkelt innbygger får grundig religiøs opplæring gjennom det iranske utdanningssystemet, som er bygget opp rundt islamske prinsipper. Motstandere av regimet hevder at det foregår en økende sekularisering i det iranske samfunnet som er tildekket på grunn av regimets strenge regler. Folk vet at å stille seg likegyldig til landets islamske lover og regler kan føre til strenge straffer. Det er usikkert hvor stor andel av befolkningen som identifiserer seg som troende muslimer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg