Omlag 98,4 % av befolkningen i Iran er muslimer, av disse er 90,4 % sjiamuslimer. Sunniislam er først og fremst representert blant minoritetsgrupper som kurdere, turkmenere og balutsjere.

Iran ble islamisert på 600-tallet. Sjiaislam ble statsreligion ved safavidenes maktovertakelse i 1501 og sjiamuslimske rettslærde kom i en politisk maktposisjon. I nyere tid tok de kampen opp mot det britiske tobakksmonopolet 1891–92, og de stilte seg bak kravet om en ny grunnlov i tiden 1905–11. Proklamasjonen av den islamske republikken, februar 1979, representerer et høydepunkt i denne utviklingen.

Landet har en rekke religiøse minoriteter. Grunnloven garanterer religiøse rettigheter for de godkjente minoritetene, det vil si jøder, kristne og Zarathustra-tilhengere (parsere).

I Parlamentet har de kristne to seter, jøder og parserne ett sete hver. Zarathustra-tilhengere tilhører den siste utløper av gammel-iransk religion og utgjør i dag en gruppe på omkring 0,1 %; denne gruppen omtales i Koranen blant «bok-folkene» og deres religionsutøvelse er følgelig beskyttet i landets lov. Jødene utgjør omkring 0,1 %, de kristne utgjør rundt 0,7 %.

Flertallet av de kristne tilhører den armensk-ortodokse (gregorianske) kirken, dernest kommer den assyriske kirken. Det finnes også små katolske menigheter, både med latinsk og orientalsk ritus. De protestantiske kirkene er relativt nye i området, men viser stor aktivitet.

Det finnes fortsatt et lite antall bahai-tilhengere, men dette trossamfunnet oppfattes som kjettersk, og bahai-institusjoner og sakralbygg ble forbudt i 1983.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.