Christian Sinding, født i Kongsberg, norsk komponist. Han var bror av Otto og Stephan Sinding.
Christian Sinding
Faktaboks
Christian Sinding
Christian August Sinding
- Født
- 11. januar 1856, Kongsberg, Buskerud
- Død
- 3. desember 1941, Oslo
- Virke
- Komponist
- Familie
-
Foreldre: Bergmester (Matthias) Wilhelm Sinding (1811–60; se NBL1, bd. 13) og Cecilie Marie Mejdell (1817–86).
Gift 2.11.1898 med Augusta Gade f. Smith-Petersen (18.3.1858–20.10.1936; gift 1) 1881–98 med Fredrik Gade, 1855–1933), datter av skipsreder og stortingsmann Morten Smith-Petersen (1817–72) og Cathrine («Kathinka») von der Lippe (1824–90; datter av Jacob von der Lippe, 1797–1878).
Bror av Otto Sinding (1842–1909) og Stephan Sinding (1846–1922); fetter av (Ernst) Anton Henrik Sinding (1839–1924; se NBL1, bd. 13), Elisabeth Sinding (1846–1930) og Gustav Sinding (1849–1925).
Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Christian Sinding. Foto fra 1921.
Anon.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Biografi
Sinding studerte i Leipzig (hvor han var elev av blant andre Carl Reinecke og Salomon Jadassohn) og München. I 1879 fikk han oppført sin første komposisjon. Sitt gjennombrudd fikk han med urfremføringen av klaverkvintett i e-moll i Oslo i 1885. Verket ble i løpet av få år fremført i mange europeiske land. Fra 1892 var det C. F. Peters' forlag i Leipzig som utgav de fleste av Sindings komposisjoner, og han ble snart en av de nordiske komponister som ble mest spilt i utlandet. I 1893 hadde han sin debut som dirigent av egne komposisjoner.
Fra 1889 fikk han årlig statsstipendium, i 1910 komponistgasje og i 1921 æreslønn for sin innsats, samt Grotten som æresbolig i 1924. I 1921–1922 var han professor i komposisjon ved Eastman School of Music, Rochester, USA. I 1938 ble han tildelt Storkors av St. Olavs orden.
Stil
Sinding er blitt kalt Griegs arvtaker. Dette er misvisende med hensyn til komposisjonsstil, da det var tysk romantikk som var Sindings store inspirasjonskilde. I studietiden i München hørte han Wagners operaer, som fikk avgjørende betydning for hans livsgjerning. Hans musikk preges av sterke dynamiske kontraster og livlig modulasjon samt overlegen behandling av form og tematikk. Melodikken er ofte lite original.
Verker
Hans omfattende produksjon er ikke fri for gjentagelser; ungdomsverkene med blant annet ess-mollvariasjonene, klaverkvintetten, d-mollsymfonien og sangene er de beste og mest inspirerte. Hans ubetinget mest spilte komposisjon er klaverstykket Frühlingsrauschen. Han regnes som en av Norges ledende romansekomponister. Blant hans ca. 250 romanser kan nevnes Der skreg en fugl, Mainat, Rav, Symra, Vi vil os et land og Sylvelin. Sinding ødela en rekke komposisjoner han ikke var fornøyd med.
Hovedverker
Orkesterverker
Foto 1890.
| Opusnr. | År | |
|---|---|---|
| Symfoni nr. 1 i d-moll | 21 | 1880–90 |
| Symfoni nr. 2 i D-dur | 83 | 1903–04 |
| Symfoni nr. 3 i F-dur | 121 | 1920 |
| Klaverkonsert i Dess-dur | 6 | 1889 |
| Fiolinkonsert nr. 1 i A-dur | 45 | 1898 |
| Fiolinkonsert nr. 2 i D-dur | 60 | 1901 |
| Fiolinkonsert nr. 3 i a-moll | 119 | 1917 |
| Legende for fiolin og orkester | 46 | 1900 |
| Romanse for fiolin og orkester | 100 | 1910 |
Kammermusikk
| Fiolinsonate i C-dur | 12 | 1894 |
|---|---|---|
| Fiolinsonate i E-dur | 27 | 1895 |
| Fiolinsonate i F-dur | 73 | 1905 |
| Sonate im alten Stil i d-moll for fiolin og klaver | 99 | 1909 |
| Klaverkvintett i e-moll | 5 | 1882–84 |
| Klavertrio i D-dur | 23 | 1893 |
| Klavertrio i e-moll | 64a | 1902 |
| Klavertrio i C-dur | 87 | 1908 |
| Strykekvartett i a-moll | 70 | 1904 |
| Serenade i A-dur for 2 fioliner og klaver | 92 | 1909 |
Klaververker
| Variasjoner i ess-moll for 2 klaverer | 2 | 1882–84 |
|---|---|---|
| Sechs Stücke (bl.a. Frühlingsrauschen) | 32 | 1896 |
| Fatum, klavervariasjoner i b-moll | 94 | 1909 |
Opera
| Der heilige Berg | 111 | 1910–12 |
|---|
Vokalverker
| Ca. 250 romanser |
|---|
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Benestad, Finn m.fl., red.: Norges musikkhistorie, bind. 3, 1999, isbn 82-03-22402-4
- Grinde, Nils: Norsk musikkhistorie, ny utgave. 1993, isbn 82-91379-00-9
- Kunstnerbrødrene, 2000 (utstilling: Blaafarveværket, 2000), isbn 82-90734-21-2
- Norsk biografisk leksikon 2. utgave.
- Rugstad, Gunnar: Christian Sinding, 1856–1941: en biografisk og stilistisk studie, 1979, isbn 82-02-04181-3
- Vollestad, Per: Christian Sinding, 2005, isbn 82-560-1502-0
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.