Artikkelstart
Christian Sinding, født i Kongsberg, norsk komponist. Han var bror av bror av Otto og Stephan Sinding.
Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Christian Sinding. Foto fra 1921.
Christian Sinding, født i Kongsberg, norsk komponist. Han var bror av bror av Otto og Stephan Sinding.
Sinding studerte i Leipzig (hvor han var elev av blant andre Carl Reinecke og Salomon Jadassohn) og München. I 1879 fikk han oppført sin første komposisjon. Sitt gjennombrudd fikk han med urfremføringen av klaverkvintett i e-moll i Oslo i 1885. Verket ble i løpet av få år fremført i mange europeiske land. Fra 1892 var det C. F. Peters' forlag i Leipzig som utgav de fleste av Sindings komposisjoner, og han ble snart en av de nordiske komponister som ble mest spilt i utlandet. I 1893 hadde han sin debut som dirigent av egne komposisjoner.
Fra 1889 fikk han årlig statsstipendium, i 1910 komponistgasje og i 1921 æreslønn for sin innsats, samt Grotten som æresbolig i 1924. I 1921–1922 var han professor i komposisjon ved Eastman School of Music, Rochester, USA. I 1938 ble han tildelt Storkors av St. Olavs orden.
Sinding er blitt kalt Griegs arvtaker. Dette er misvisende med hensyn til komposisjonsstil, da det var tysk romantikk som var Sindings store inspirasjonskilde. I studietiden i München hørte han Wagners operaer, som fikk avgjørende betydning for hans livsgjerning. Hans musikk preges av sterke dynamiske kontraster og livlig modulasjon samt overlegen behandling av form og tematikk. Melodikken er ofte lite original.
Hans omfattende produksjon er ikke fri for gjentagelser; ungdomsverkene med blant annet ess-mollvariasjonene, klaverkvintetten, d-mollsymfonien og sangene er de beste og mest inspirerte. Hans ubetinget mest spilte komposisjon er klaverstykket Frühlingsrauschen. Han regnes som en av Norges ledende romansekomponister. Blant hans ca. 250 romanser kan nevnes Der skreg en fugl, Mainat, Rav, Symra, Vi vil os et land og Sylvelin. Sinding ødela en rekke komposisjoner han ikke var fornøyd med.
Opusnr. | År | |
---|---|---|
Symfoni nr. 1 i d-moll | 21 | 1880–90 |
Symfoni nr. 2 i D-dur | 83 | 1903–04 |
Symfoni nr. 3 i F-dur | 121 | 1920 |
Klaverkonsert i Dess-dur | 6 | 1889 |
Fiolinkonsert nr. 1 i A-dur | 45 | 1898 |
Fiolinkonsert nr. 2 i D-dur | 60 | 1901 |
Fiolinkonsert nr. 3 i a-moll | 119 | 1917 |
Legende for fiolin og orkester | 46 | 1900 |
Romance for fiolin og orkester | 100 | 1910 |
Fiolinsonate i C-dur | 12 | 1894 |
---|---|---|
Fiolinsonate i E-dur | 27 | 1895 |
Fiolinsonate i F-dur | 73 | 1905 |
Sonate im alten Stil i d-moll for fiolin og klaver | 99 | 1909 |
Klaverkvintett i e-moll | 5 | 1882–84 |
Klavertrio i D-dur | 23 | 1893 |
Klavertrio i e-moll | 64a | 1902 |
Klavertrio i C-dur | 87 | 1908 |
Strykekvartett i a-moll | 70 | 1904 |
Serenade i A-dur for 2 fioliner og klaver | 92 | 1909 |
Variasjoner i ess-moll for 2 klaverer | 2 | 1882–84 |
---|---|---|
Sechs Stücke (bl.a. Frühlingsrauschen) | 32 | 1896 |
Fatum, klavervariasjoner i b-moll | 94 | 1909 |
Der heilige Berg | 111 | 1910–12 |
---|
Ca. 250 romanser |
---|
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.