Regine Normann. Fotografi fra 1927.

Anon. Begrenset gjenbruk

Regine Normann, norsk forfatter, født i Bø i Vesterålen. I sitt annet ekteskap gift med forfatteren Trygve Andersen. Sin egen oppvekst brukte hun som stoff og underlag i sine første Nordlands-romaner, Krabvaag (1905) og Stængt (1908). Til Oslo kom hun 27 år gammel, tok lærerskoleeksamen, og virket siden som folkeskolelærer. Handlingen i de fleste av hennes senere bøker er også lagt til Nordland, bl.a. de historiske skildringene Dengang (1912), Eiler Hundevart (1913), Riket som kommer (1915), Berit Ursin (1917) og Havørnens nabo (1921). Det miljøet hun hadde lært å kjenne gjennom arbeidet i skolen, er brukt i romanene Barnets tjenere (1910) og Faafengt (1911), mens barneboken Min hvite gut (1922) viser en dyp forståelse for barnesinnet.

De sagn- og eventyrsamlingene fra Nordland som hun utgav mot slutten av sitt forfatterskap, har en særlig betydningsfull plass i Normanns litterære produksjon. Her settes de fantastiske fortellingene inn i en realistisk, natur- og folkelivsskildrende ramme. Disse samlingene er Eventyr (1925), Nye eventyr (1926), Nordlandsnatt (1927), Det gråner mot høst (1930) og Usynlig selskap (1934). I 1967 utkom Ringelihorn og andre eventyr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.