fant

Artikkelstart

Fant var tidligere en vanlig betegnelse på den gruppen av omstreifere som var av mer lokalt opphav enn de egentlige rom (sigøynere), ofte romanifolk (tatere).

Faktaboks

Uttale

fant

Etymologi

middelnedertysk, fra italiensk fante ‘tjener, soldat’

Ordet er også brukt generelt om landstrykere og omstreifere, eller om personer av lavere samfunnslag. I norrønt ble ordet brukt om en budbærer og til dels om en omreisende gjøgler; siden om en landstryker.

I noen dialekter brukes fant også om en fremmed, for eksempel «byfant», eller i betydningen fyr, for eksempel «en fresk fant».

Fant kan brukes spøkefullt eller nedsettende i betydningen 'fyr, kar, mann'; for eksempel i ord som brillefant, byfant, fyllefant, skøyerfant.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg