Ur
Automatur. Formet som stridselefant. Forgylt kobber og bronse. Syd-Tyskland. Sent 1500-tallet.

Kunsthåndverket i Tyskland har fra 1500-tallet og fram til industrialiseringen tidlig på 1800-tallet hatt et sterkt skille mellom sør og nord. I de sørlige områdene har man vært inspirert av Italia og Frankrike med sin mer høyadelige og pompøse stil, mens man i nord har vært mer nøkterne og borgerlige. Tidlig under 1900-tallet fikk modernismen stor betydning, særlig formidlet gjennom Bauhaus-skolen.

Kunsthåndverk under renessansen og barokken

Både under renessansen og barokken var kleinmestrene viktige kunsthåndverkere som gjennom sine mønsterblader spredte stilidealer langt utenfor Tysklands grenser.

Edle metaller

Allerede på 1500-tallet ble Augsburg og Nürnberg ledende byer. Produksjonen her hadde et sterkt luksuspreg, blant annet innen sølvsmedkunsten, og arbeider fra disse to byene var med på å påvirke stilutviklingen også i andre land.

Keramikk og glass

Skulptur
Figurgruppe i uglasert porselen. Utført ved Meissen omkring 1770.

Når det gjelder keramikk, inntok Tyskland tidlig en nøkkelposisjon. Allerede i middelalderen ble Rhin-området et viktig keramisk område med sitt saltglaserte steingods. På begynnelsen av 1700-tallet fant Johann Friedrich Böttger ut hvordan kineserne klarte å lage porselen. Det førte til grunnleggelsen av Meissen-fabrikken og ble innledningen til hele porselensindustrien i Europa. Senere på 1700-tallet kom fajansefabrikkene i Nord-Tyskland til å få direkte innflytelse på den tilsvarende produksjonen i Danmark og Tyskland, blant annet Herrebøe Fajansefabrikk ved Halden.

Glasskunsten har også stått sterkt i Tyskland. Særlig fra siste halvdel av 1600-tallet kom bøhmisk krystall til å få en enestående posisjon i Europa.

1800-tallet

Litt ut på 1800-tallet ble den borgerlige biedermeier-stilen skapt i Tyskland, og de klassisistiske empire-formene fikk et mer løssluppent og trivelig preg. Samtidig satte industrialisering inn for fullt, og landet ble en storprodusent av kunstindustrielle produkter i historismens mange stilarter.

Jugendstil og industrialisering

Lysestaker
Lysestaker. Forsølvet metall. Produsert av Württembergische Metallwarenfabrik. Tyskland, ca. 1900.

I 1890-årene oppstod Jugendstilen, som er en parallell til art nouveau-stilen i Frankrike. Byen Darmstadt var senteret, og i dag er bydelen Mathildenhöhe der fremdeles et godt bevart område. Den industrielle produksjonen av glass, keramikk og metall var omfattende i årene rundt 1900, og det ble eksportert mange produkter, blant annet til Norge.

1900-tallet

Tyskland utviklet seg raskt til å bli betydningsfullt innen industridesign. I 1898 ble Dresdener Werkstätten für Handwerkskunst grunnlagt i Hellerau. Dette var forløperen til Deutsche Werkstätten. Her ble det arbeidet fram et sosialt møbelprogram basert på maskinframstilling og god formgivning.

Deutscher Werkbund

Taklampe
Peter Behrens. Taklampe. Modell: Luzette. Produsert av AEG.

Arkitekten Peter Behrens ble en av verdens mest betydelige industridesignere da han i 1907 ble knyttet til AEG for å gi form til produktene deres. I 1907 ble Deutscher Werkbund grunnlagt for å foredle industriproduktene i samarbeid med kunstnere og arkitekter. Gjennom standardisering og masseproduksjon skulle alle få mulighet til å kjøpe varer av høy estetisk kvalitet. Denne organisasjonen ble et av de viktigste forbildene for Foreningen Brukskunst som ble grunnlagt i Kristiania i 1918.

Bauhaus

I 1919 tok den tyske arkitekten Walter Gropius initiativ til grunnleggelsen av Das Staatliche Bauhaus in Weimar, eller Bauhaus som skolen er bedre kjent som. Den var en sammenslåing av Grossherzoglich Sächsischen Hochschule für bildende Kunst og Die Grossherzoglich-Sächsische Kunstgewerbeschule Weimar.

Gropius så på arkitektur som den store kunstformen. I manifestet før skolestarten i 1919 skrev han: «Meningen med all bildende kunst er bygningen. Tidligere var den viktigste oppgaven i enhver kunstretning å smykke den. Arkitekter, malere og billedhoggere må lære å skjønne bygningens komplekse form, helheten likesom delene.»

Bauhaus ble i løpet av kort tid en viktig smeltedigel for kunst, arkitektur og formgivning. Undervisningsmetodene var annerledes og førte til progressive resultater. Skolens renommé spredde seg og studenter fra hele Europa kom til Bauhaus, også norske.

Skolen ble nedlagt i 1933 etter ordre fra nazistene, og flere av dens kjente lærere emigrerte til USA og fortsatte sitt virke der etter de samme ideene. For eksempel gjaldt dette Mies van der Rohe og Walter Gropius.

To stater — 1949–1989

Etter andre verdenskrig ble Tyskland i 1945 splittet i fire okkupasjonssoner, fordelt på de seirende parter — Sovjetunionen, Frankrike, USA og Storbritannia. I 1949 ble Tyskland delt i to stater, Vest-Tyskland og Øst-Tyskland. De politiske og økonomiske forskjellene mellom de to statene fikk stor påvirkning på utviklingen innen design og kunsthåndverk.

Vest-Tyskland

I det demokratiske Vest-Tyskland var man etter delingen åpen for impulser. Økonomisk støtte fra de allierte land bidro til styrking av velferden og industriutbyggingen. I 1952 inngikk man en avtale med okkupasjonsmaktene Frankrike, USA og Storbritannia som sikret landet nesten full selvstendighet. I perioden 1950–1960 ble Vest-Tysklands industriproduksjon mer enn doblet.

Hochschule für Gestaltung

Radio
Dieter Rams. Bordradio. Modell: T1000. Produsert av Braun. 1962.

I 1953 ble Hochschule für Gestaltung (HfG) i Ulm opprettet som en fortsettelse av Bauhaus-skolen. Her utviklet man det rasjonelle, asketiske formspråket som preget tysk formgivning i 1950- og 1960-årene. Max Bill som var første rektor tegnet skolens bygninger. I fellesskap med Hans Gugelot formga han den kjente Ulm-krakk, for skolens elever. Bill står også bak flere ikoniske klokker for Junghans.

HfG som var privat hadde i tillegg til til en fast stab en rekke gjestelærere. Hans Gugelot og andre ansatte hadde fra 1955 et tett samarbeid med firmaet Braun. Otl Aicher og hans team bidro til å redesigne Lufthansa sitt grafiske profil. Da alle offentlige tilskudd fra delstaten Baden-Württemberg opphørte førte det til at skolen måtte stenge i 1968.

Industridesign

Gjenreisningen av Vest-Tyskland dro ut på tid. Å dekke de mest elementære behovene var viktigere heller enn å satse på kvalifisert design. Det bærer også tiårene etter krigen preg av. Likevel var det enkelte formgivere som lyktes å skape godt designede produkter. Wilhelm Wagenfeld som var utdannet ved Bauhaus bidro til å styrke industridesignmiljøet. I 1950-årene tegnet han en rekke armaturer i porselen og glass for Lindner Leuchten, ofte tenkt til våtrom, kjellere og offentlige innredninger. For Württembergische Metallwarenfabrik formga han produkter i rustfritt stål.

Heinrich Löffelhardt og Ilse Decho videreførte arven etter Wagenfeld og Gerhard Marcks da de i 1950-årene tegnet nye produkter for Jenaer Glaswerk Schott und Genossen (Jenaglass). Löffelhardt var også viktig for firmaet Arzberg. Kaffeserviset Form 2000 fra 1954 er mykt organisk, opprinnelig med abstrakt strekdekor. For Vereinigte Farbenglaswerke laget han også bruksglass og prydgjenstander. Tysk porselensindustri engasjerte også internasjonale utøvere. For Rosenthal designet Raymond Loewy, Tapio Wirkkala og Timo Sarpaneva serviser av høy kunstnerisk standard.

Postmodernisme og økologisk design

I 1980-årene ble Berlin sentrum for den retningen innen formgivningen som stod nærmere den rådende internasjonale retningen med Memphis-gruppen i Milano i spissen. De representerte en sterk kontrast til den tradisjonelle tyske formgivningen. I 1986 ble Bauhaus-skolen gjenåpnet i Dessau, men nå med tverrvitenskapelige prosjekter og økologisk design som hovedoppgave.

Det rene kunsthåndverket i Tyskland har i hele etterkrigstiden vært preget av strenge former og liten dekor og dermed lagt seg tett opp til formgivningens språk. Fra 1980-årene ble enkelte kunsthåndverkere preget av postmodernismen, men det friere formspråket har aldri funnet ordentlig fotfeste i Tyskland.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Pinner, Erika & Klára Němečková ed. (2022). German Design 1949–1989 : Two Countries, One History, Vitra Design Museum

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg