Skjælestakk fra Tinn

Livet er sydd i forskjellige materialer: ull, silke eller trykt bomull. Det er gjerne finere kjøpestoffer som damask, og kan være ensfarget eller mønstret, i klare farger. Livet er høyt, og er åpent foran. Halsringinga går ned i en spiss på ryggen. I ryggen er det som regel påsydd to skrå band i blomstret silke, eller kniplinger eller band i metall. Livet er sydd sammen med en av stakkene.

Livet er åpent foran, og her legges en løs bringeduk. Denne består av et stykke kraftig ullstoff påsydd ulike band i mønstret silke eller metall. Bringeduken kan også være brodert. Eldre bringeduker viser stor variasjonsrikdom, både i materialer og teknikker. Bringeduken er festet til den nederste sølja, gjerne med en liten hempe sydd på bringeduken.

Trøya er sydd i svart klede. Den er kort som livet, og er ringet over brystet slik at den følger åpningen i livet og bringeduken syns. Ermene er relativt trange, og rynket til livet på skulderen slik at de får en liten puff. Foran er trøya hektet sammen. Det kan være påsydd ei sølje til lukking.

På ryggen av trøya er det sydd to skjælinger, som er avstivet slik at de står litt ut. Nederst på ermene og rundt halslinninga og nederst på jakka er det sydd en rullekant i rødt ullstoff. Innenfor denne kanten er det påsydd pynt av roseband eller fløyelsband.

Det hører to stakker til bunaden. Understakken er enklere og kan være fastsydd til livet. Kvinnene gikk bestandig med flere stakker, og en brud skulle ha enda flere stakker enn alminnelig pyntede kvinner. Den ytterste stakken ble pyntet med kjøpeband, som ble ansett som det fineste. Stakkene under kunne være enklere dekorert med broderi og kanteband i ull. Den ytterste stakken var svart, mens de underste kunne være farget.

Stakken til skjælestakken er sydd i svart ullstoff. Tradisjonelt ble det gjerne brukt hjemmevevd stoff, sydd sammen av flere bredder. I livet er stoffet rynket sammen til en smal rullekant. Nederst er det påsydd en kraftig rullekant i enten rødt eller grønt.

Skjælinga er noen lag med vadmel som er stikka sammen og festet nederst, på innsiden av stakkestoffet, eller i forlenginga av stakken. Hensikten med skjælinga er å få stakkekanten til å vippe litt ut. Utenpå skjælinga settes skoningen, som er ei remse med flere lag finere vadmel eller klede og i kontrastfarge. Det blir sydd flere stikninger gjennom stakkestoffet og alle disse lagene. Til slutt påsettes rosebandet utenpå stakkestoffet slik at stikningene dekkes. Kunsten er å lage skjælinga slik at stakkekanten vipper ut.

Midt foran er stakken nestet sammen slik at den går inn i en spiss, og står ut i to fine bølger. Dette er et dekorativt element som vi finner også i andre drakter, og en avstivet stakk er dessuten enklere å bevege seg i. Over rullekanten nede er det påsatt roseband til dekor.

Stakken kan være påsydd seler, som like gjerne kan sitte på under stakken. Selene, som kan være dekorert med roseband, legges i kryss over ryggen.

Forkleet er litt kortere enn stakken, og er forsiktig rynket eller lagt i små folder til ei smal linning øverst. Det er sydd i finere ullstoffer, som damask og moaré, i mørke farger, som svart og mørkeblått. Nederst er forkleet kantet med rødt ullstoff og påsydd bandpynt som går litt opp på hver side. Forkleet kan også være pyntet med sølvkniplinger.

Skjorta er sydd i lin- eller bomullslerret. Den har vide ermer og er rynket til en ståkrage. Skjorta kan være dekorert med flerfarget korsstingsbroderi eller hvitsøm på kragen og ermelinningene. I halsen kan en bruke en halsknapp, og skjortene syes derfor gjerne med knapphull i hver ende av kragen.

Til bunaden bruker unge jenter brikkevevde ullband til å vippe håret. Håret deles i to bak, og surres deretter inn av bandet. De to hårpølsene legges i krans rundt hodet og knytes i nakken. Vippebandet er noen få centimeter bredt og ca. tre meter langt.

Hodeplagget for gifte kvinner er satt sammen av tre deler. En rull av vadmel blir lagt rundt hodet, og over dette et hvitt skaut i bomull eller lin. Rullen gir skautet høyde over hodet. Over hodet foran legges et brettet silketørkle som knytes under skautet i nakken.

Jentene brukte også tørkle på hodet. Forskjellen på jenteskaut og koneskaut er at jenteskautet er farget, gjerne rødt, mens koneskautet er hvitt med et farget pannelin i tillegg. Begge skautene ble båret med valk under. I dag brukes også farget silkeplagg eller bomullsplagg til jenter, knytt som skaut i nakken.

Til skjælestakken brukes ofte tre søljer: øverst en halsknapp eller ei lita sølje, og så ei eller to litt større søljer. Bringeduken kan være festet i den nederste sølja. Til skjorta brukes også mansjettknapper i sølv. Det er også brukt stølebelte til bunaden, med støler i sølv eller messing. Trøya hektes sammen foran med ei hjertesølje. Øverst i ringinga på livet kan det festes ei spenne med lenke.