Rosesømmen broderes tradisjonelt på frihånd, uten påtegnet mønster. Hver syer får på den måten sitt individuelle preg, nesten som en signatur.
Maleriet viser draktskikken i Tinn slik den var i første halvdel av 1800-tallet. Kvinnedraktene på bildet viser den samme draktskikken som ei bevart brudedrakt fra 1853, som omtales i artikkelen.
Tinn er i bunadssamanheng rekna som eitt draktområde.
Tinn er blant dei draktområda som har hatt ein direkte overgang frå folkedrakt til bunad. Dei siste brukarane av den lokale folkedrakta levde til i alle fall inn på 1970-talet, og då hadde andre teke i bruk kjøpeklede for lengst. Eit av dei mest særprega trekka ved draktskikken i Tinn er rosesaumen som blir utført på frihand.
Liste over artiklar om bunader frå Tinn, fordelt på bunadskategori.
Bunader i ubroten tradisjon og som representerer siste ledd i ei folkedraktutvikling (kategori 1):
Bunader som er systematisk rekonstruerte (kategori 3):
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.