fibula - bøylenål

Fibula. 1) Etruskisk (600-tallet f.Kr.). Museo archeologico, Firenze. 2) og 3) Fra Untersieberbrunn i Østerrike og Nagy Mihály i Slovakia, (400-tallet). Begge i Kunsthistorisches Museum, Wien. 4) Fra Reinstrup i Danmark (600-tallet). Nationalmuseum, København. 5) Fra Wittislingen i Schwaben, Tyskland (600-tallet). Bayerisches Nationalmuseum, München.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fibula er en bøylenål, i sin enkleste form dannet av en elastisk metalltråd, bøyd slik at det på dens midte dannes en spiralvinding. Endene bøyes sammen slik at nålens spiss kan legges inn i en skjede dannet av den andre enden.

Faktaboks

uttale:
fˈibula
etymologi:

Slike fibulaer kjennes fra tidlig bronsealder til moderne tid i form av sikkerhetsnålen. I bronse- og jernalderen gjorde de imidlertid også tjeneste som smykkenåler og ble laget i en mengde varierende og rikt dekorerte former, oftest av bronse, men også av edelmetaller.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg