Skogen som vokste opp i Mellom-Europa etter istiden, dekket praktisk talt hele Tyskland til så sent som langt ut i middelalderen. Nå dekker skogen bare en fjerdedel av landet. En tredjedel av denne skogen er løvskog, to tredjedeler barskog. Barskogen i lavere strøk er kun som plantet skog, og all barskog er under streng kultur og forynges vesentlig ved planting. Furu og gran dominerer, i Harz går furua opp til 1000 moh., i Schwarzwald til 1200 moh. og i Bayernalpene til 1500 moh. Ovenfor furugrensen vokser edelgran, og øverst lerk, som i sørøst når opp til nesten 2000 moh. I sør er det en del cembrafuru og buskfuru. Det finnes også skoger av innførte treslag som weymouthfuru og douglasgran. Løvskogen består mest av bøk, eik og bjørk med innblanding av agnbøk, alm, ask, lind, lønn og or. Bøken dominerer i lavlandet i nord, lenger sør går den i Harz opp til 600 moh., i Bayernalpene til 1400 moh.

I likhet med skogen i andre land i Mellom-Europa er skogen i Tyskland, særlig barskogen, rammet av skogdød som følge av påvirkning av miljøgifter og sur nedbør. Etter at landet ble dyrket, er det nå lite igjen av naturlig plantevekst, den finnes mest i myrer, på heier og dyner og til fjells. Selv om mye av den naturlige floraen er borte, er det fortsatt et rikt utvalg av plantearter og i det hele en rik og allsidig flora. Riktignok stenger Alpene for middelhavsfloraen, men i vest er det et sterkt innslag av vesteuropeisk flora med kristtorn, røsslyng, klokkelyng, ginst og Ulex på heiene i nordvest. I øst er det en jevn overgang til floraen i Polen og landene i sørøst, og i nord er en stor del av artene de samme som de som finnes i Danmark, Sverige og Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.