Mato Grosso

Fra våtmarksområdet Pantanal.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Mato Grosso er Brasils tredje største delstat, beliggende i regionen Sentral-Vest. Den grenser til Bolivia i sørvest og til delstatene Mato Grosso i sør, Goiás i øst, Tocantins i nordøst, Pará og Amazonas i nord og Rondônia i nordvest. Delstaten dekker et areal på 903 358 km2 og har 3 484 466 innbyggere (IBGE, estimat for 2019). Hovedstaden er Cuiabá.

Faktaboks

Uttale
mˈato grˈosso
Etymologi
portugisisk ‘den tette skogen’

Natur

Nasjonalparken Chapada dos Guimarães i Mato Grosso utgjør det geografiske senteret i Sør-Amerika.

Det meste av delstaten ligger på det brasilianske sentralplatået (Planalto Brasileiro). I sørvest omfatter delstaten den nordlige delen av det lavtliggende våtmarksområdet Pantanal. Lengst i nordøst ligger et annet lavtliggende våtmarksområde i tilknytning til elven Araguaia. Platålandet er høyest i sør med gjennomsnittshøyde over 500 meter over havet, og det skråner nedover mot nord der det dreneres av bielver til Amazonas. Flere steder brytes platålandet av lave fjellkjeder, og terrenget er ellers sterkt oppskåret av elvedalene. Pantanal i sør tilhører elvesystemet Prata som ender ut i Rio de la Plata ved Buenos Aires. Det meste av platålandet har savannevegetasjon, men områder i nord og vest har tropisk regnskog. I Pantanal er vegetasjonen særdeles variert. Klimaet er tropisk.

I utgangspunktet er 50 prosent av arealet dekket av regnskogen Amazonas, mens 40 prosent er forholdsvis tettbevokst savanneskog (cerrado). Pantanal omfatter de siste 10 prosent. Imidlertid er Mato Grosso blant delstatene hvor ødeleggelsen av regnskogen har vært særlig omfattende. Rydding av urskog for dyrking av nytt jordbruksland har foregått i stort omfang og blitt møtt med sterk kritikk fra miljøorganisasjoner. Pantanal ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 2001.

Befolkning

Mato Grosso ble opprinnelig kolonisert av spaniere, portugisere og bolivianere. Mato Grosso er også et av de viktigste områdene for den gjenværende urbefolkningen i Brasil. Ved «åpningen» av de tynt befolkede brasilianske innlandsområdene, som begynte i 1950-årene, startet en ny innvandringsbølge fra andre regioner i landet. Fra 1940 til 1960 økte antallet innbyggere fra 430 000 til 1,6 millioner gjennom innvandring av fattige arbeidssøkende fra Nordøst-regionen og entreprenører fra Sørøst- og Sør-regionen. Den overveiende delen av befolkningen bor i den sørlige halvdelen av delstaten. Om lag 80 prosent bor i byer, og de største byene er hovedstaden Cuiabá, Várzea Grande og Rondonópolis. De sosiale forskjellene er store. 90 prosent av befolkningen over 15 år er funksjonelle analfabeter, 2/3 av kommunene mangler avløpssystemer, og mer enn 1/3 mangler offentlig vannforsyning.

Næringsliv

Mato Grossos naturskoger fjernes og erstattes av soya- og sukkerrørplantasjer. Ingen av Brasils delstater har mistet mer regnskog enn Mato Grosso.
Av /UNEP/GRID Arendal.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Mato Grosso er først og fremst en landbruksregion. Delstaten er Brasils største produsent av både soyabønner, bomull og storfekjøtt. Gjennom 1990-årene ble arealet for dyrking av soyabønner økt med 400 prosent gjennom rydding av urskog. Ved Sorriso finnes det største sammenhengende soyadyrkingsområdet i verden. Bomullsproduksjonen er konsentrert til området rundt Rondonópolis. I elvene drives fiske til eget forbruk, som gjerne spises sammen med lokale sorter bananer og tørket kjøtt. Industrien er basert på bearbeiding av landbruksprodukter. Både tjenestenæringene og infrastrukturen har en struktur som først og fremst betjener jordbruket.

Historie

Ifølge Tordesillasavtalen av 1494 var Mato Grosso opprinnelig tiltenkt Spania, men området ble først utforsket av portugiserne. De første europeiske bosetterne var prester fra Jesuittordenen. Senere tiltrakk funn av gull migranter og eventyrlystne. Portugal koloniserte området formelt i 1748, og avtaler av 1750 og 1777 regulerte grensen mellom de spanske og portugisiske koloniene i Sør-Amerika. Utvinning av gull fortsatte å være basis for økonomien utover 1800-tallet. I 1892 ble en separatistbevegelse nedkjempet av de føderale styrkene. Den begynnende utnyttelsen av naturressursene førte til at økonomien vokste gjennom hele 1900-tallet. Splid mellom nord og sør førte til en intervensjon av føderale styrker 1917. Imidlertid fortsatte spliden, og den sørlige delen ble etter hvert skilt ut som egen delstat under navnet Mato Grosso do Sul i 1977.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg