Palatinen - en av Romas syv høyder

Fra Palatinhøyden av . Falt i det fri (Public domain)

Palatinhøyden med Domitians palass, sett fra nabohøyden Aventin. Septimius Severus' termer til høyre.

av . Gjengitt med tillatelse

Palatinen er en av Romas syv høyder, og ligger på nordsiden av Forum romanum. Ifølge den romerske sagntradisjonen begynte romernes historie på Palatinen, som derfor var et av de viktigste topografiske områdene i det antikke Roma. Høyden Germalus, Palatinens forlengelse mot sørvest, regnes ofte med til Palatinhøyden. I antikken var dette to høyder, men utbygging som med tiden fant sted på Palatinen utjevnet området mellom dem, slik at toppene i dag nærmest går i ett og fremstår som én høyde.

Faktaboks

Uttale
palatˈinen
Etymologi
latin Palatium, Mons Palatinus, italiensk Monte Palatino
Også kjent som

Palatinhøyden

Det norske ordet «palass», og de fleste andre europeiske språks ord for palass, stammer fra det latinske palatium (fransk og engelsk palace, tysk Palast, italiensk palazzo) etter det latinske ord for Palatinen, Mons Palatinus.

Romas grunnleggelse

Romulus var ifølge legenden grunnlegger av Roma. Han og tvillingbroren Remus skal ha blitt oppfostret av en ulvinne i en grotte på Palatinen. Statue av ulvinnen som ammer Romulus og Remus. Motivet er et symbol for byen Roma. Statuen står i Musei Capitolini i Roma.
av /Jastrow. Falt i det fri (Public domain)

Ifølge legenden om romernes stamfar Romulus grunnla han Roma i 753 fvt. Denne hendelsen ble av romerne ansett som begynnelsen på deres historie. Grunnleggelsen skal ha skjedd på Palatinen. På Palatinen fantes også ifølge myten Lupercal, grotten der ulvinnen som oppfostret Romulus og broren Remus bodde. Til minne om dette holdt romerne festivalen Lupercalia på Palatinen hvert år.

Sagnet om Romas grunnleggelse på Palatinen har røtter i virkeligheten. Stolpehull etter jernalderhytter har blitt funnet der og kan muligens være restene etter den såkalte «Romulus hytte», som ifølge den romerske sangtradisjonen var hytten der Romulus hadde bodd. Romerne tok respektfullt vare på denne hytten. De romerske jernalderhyttene var runde, bygget av påler med leirklining og stråtak, og var sannsynligvis ikke ulike de typiske fremstillingene av hytter i Villanova-kulturens urner.

Jernalderbosetningene i det sydvestlige hjørnet av Palatinen dateres til cirka 1000–700 fvt., hvilket innebærer 250 år lengre tilbake i tid enn årstallet for Romas grunnleggelse i 753 fvt. Stedets eldgamle historie understrekes av at Herkules ifølge sagntradisjonen kom dit og med sin klubbe slo ihjel monsteret Cacus, som terroriserte omgivelsene. Ifølge tradisjonen var slaget som drepte Cacus så voldsomt at det oppstod en sprekk på høydens sydøstlige slutning, der det senere, i romersk tid, ble bygget en trapp, den såkalte Cacustrappen. Myten om slaget mellom Herkules og Cacus symboliserer muligens sivilisasjonens ankomst, som ble personifisert av at Herkules bekjempet den ville og brutale naturen.

Republikken

I den romerske republikkens tid ble det bygget templer på Palatinen, blant annet for for den romerske seiersgudinnen Victoria, omkring 300 fvt., og for den lilleasiatiske gudinnen Magna Mater, innviet i 191 fvt.

Palatinen ble et populært boligområde for fremtredende romere, slik som Cicero, Crassus, Marcus Antonius og Hortensius.

Keisertiden

Hage i form av en hippodrom i Domitians palass.
Domitians hage av . CC BY-SA 4.0
Freske i Augustus' hus på Palatinen.
Freske av . Falt i det fri (Public domain)

Med keiser Augustus ble Palatinen et keiserlig palassområde. I 36 fvt. overtok han Hortensius' hus. Han lot straks etter bygge et tempel for sin favorittgud Apollon, Apollontempelet på Palatinen, med et tilsluttet bibliotek. Jupitertempelet på Kapitol hadde brent ned i 83 fvt., og Augustus hentet de sibyllinske bøkene derfra og inkluderte dem i sitt nye bibliotek. Selv om Augustus' hus var beskjedent, var det han som påbegynte utbyggingen av palassområdet, som med de neste keiserne skulle komme til å vokse slik at det dekket hele høyden.

Mens Augustus’ hus var spartansk innredet, i tråd med hans pietistiske måteholdenhet og livsstil, ble hans hustrus hus ved siden av, Livias hus, dekorert med noen av de best bevarte freskene fra romersk tid. Disse anses for å ha høy estetisk verdi. Noen av dem er i dag utstilt i Museo Nazionale Romano, Palazzo Massimo, i Roma, og viser romerske hager med frukttrær og fugleliv mot en eksklusiv, turkisblå bakgrunn.

Augustus’ etterfølger Tiberius lot bygge et hus (Domus Tiberiana) som gikk tapt med den store brannen i Roma under keiser Nero i 64 evt., i likhet med mesteparten av de øvrige bygningene på Palatinen. Etter brannen inkluderte Nero deler av området i et nytt palass, som var knyttet til hans Domus Aurea. Etter hans død ble disse bygninger fjernet av de etterfølgende keiserne.

Spesielt keiser Domitian foretok store endringer av topografien, da han bygget sitt vidstrakte palass. Domitians palass, som fremdeles opptar den største plassen på Palatinen, inkluderte to store leiligheter (Domus Flavia og Domus Augustana) med uvanlig høye resepsjons- og spisehaller, en hage i form av en hippodrom, en ny inngang med en monumental port og store badehaller. Domitian utvidet det hellige området omkring Apollon-tempelet. Noe av det kanskje mest påfallende ved Domitians utbygging av keiserpalasset var en rampe som ledet fra palasset og ned til Forum romanum, ved Vestalinnenes hus. I senantikken ble kirken Santa Maria Antiqua bygget inn i den nedre delen av denne rampen.

Keiserne Trajan og Hadrian utbedret palasset med varmesystemer og foretok nødvendige reparasjoner. Septimius Severus hadde ambisjoner om å utvide palasset, med en exedra, en ny ving av palasset, og bad. Keiser Maxientius kan ha hatt planer for Palatinen, i forlengelse av hans påbegynte byggeprogram omkring Colosseum, før Konstantin kom til makten. Konstantin flyttet Romerrikets hovedstad til Konstantinopel, og med det kom den keiserlige byggeaktiviteten på Palatinen til en ende.

Middelalderen

I middelalderen forfalt anleggene, og da sentrum av Roma ble flyttet mot Lateranet og Vatikanet, ble Palatinhøyden forlatt. Snart utgjorde høyden en del av byens utmark.

Nyere historie

På 1500-tallet tilhørte Palatinen den romerske Farnese-familien, og deres palass og hager er i dag en severdighet på Palatinen, der det bretter seg ut som et grønt parkareal mellom ruinene. Farnese-palsset på Palatinen er et museum for skulpturer som er funnet på høyden, og hagene er et botanisk interessant område. På 1600-tallet importerte kardinalen Odoardo Farnese eksotiske vekster til Palatinen, og under Napoleon 3 på 1860-tallet ble det nåværende hageanlegget utformet.

Senere, på begynnelsen av 1900-tallet, bodde lederen for utgravningene på Forum romanum, Giacomo Boni, på Palatinen, og det er hans hager som nå dominerer området. Boni ble stedt til hvile i hagen han ivaretok på Palatinen.

I dag inngår Palatinen sammen med Forum romanum i et stort arkeologisk område som er åpent for publikum, i tilslutning til Konstantinbuen og Colosseum. En rekke av bygningene er imidlertid stengt eller bare åpne etter spesiell avtale.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Claridge, A. 1998. Rome. Oxford Archaeological Guides, Oxford og New York.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg