Marcus Aurelius Valerius Maxentius var romersk keiser fra 306 til 312. Han var sønn av tetrarken Maximianus og trådte inn på den politiske scenen etter tumultene som fulgte da Diokletian og faren abdiserte i 305. Farens etterfølger, Constantius, døde kort etter, men lot sin sønn Konstantin utrope til keiser på dødsleie. Da følte Maxentius seg forbigått og lot seg selv utrope til keiser (caesar) i Roma. Maxentius ble aldri godkjent av de andre tetrarkene, men kontrollerte Italia og Nord-Afrika med sete i hovedstaden Roma i perioden mellom 306 og 312. Faren Maximianus kjempet først på hans side, men inngikk siden en avtale med Konstantin. Maxentius fikk tatt keiser Severus til fange og henrettet ham. Heller ikke Galerius lykkes med å innta Roma. Maxentius ble til slutt beseiret av Konstantin i slaget ved Pons Milvius 312 og druknet i Tiberen da han forsøkte å komme seg unna.
Maxentius lot bygge Maxentiusbasilikaen (Basilica Nova) og en helligdom til sin avdøde sønn Romulus ved Forum Romanum; dessuten et circus (kjent som Circus Maxentius) ved sin villa utenfor byen. Han ble gitt et dårlig ettermæle av kristne forfattere som hyllet hans overmann Konstantin.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.