Santa Maria Antiqua

Santa Maria Antiqua er den eldste kirken på Forum Romanum i Roma. Kirken ble begravet i et jordskjelv i år 847, da deler av keiserpalasset på Palatinen, høyden over kirken, raste ned over den. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble kirken gjenfunnet, og har siden fremstått som et av de viktigste kunsthistoriske eksemplene på møtet mellom Roma og Bysants.

Santa Maria Antiqua begynte sannsynligvis å ta form på 400-tallet evt., ved begynnelsen på en rampe som ledet opp til Palatinen. Kirken har form av en basilikabygning med tre skip, og veggene er rikt dekorert med fresker fra flere faser, fra 500- til 800-tallet. Freskene er unike både i omfang og karakter, og ble stående urørt gjennom århundrene som fulgte jordskjelvet. Det gjør Santa Maria Antiqua til et unikt tidsdokument, fordi freskene i de fleste andre middelalderske kirkene i Roma ble forandret og overmalt ettersom nye stilidealer vokste frem.

En av de mest kjente freskene i Santa Maria Antiqua viser Maria Regina, Jomfru Maria som Himmeldronning. Apside-maleriet med Kristus på tronen, flankert av 22 helgener og kirkefedre, er også et berømt eksempel. Kirken hadde dessuten et ikon fra 500-tallet, som ble reddet etter jordskjelvet. Ikonet viser Madonna med barn, og har siden 900-tallet tilhørt en annen kirke på Forum Romanum, Santa Maria Nova (siden 1500-tallet viet Santa Francesca Romana). Ikonet er malt på trepanel, og er et av de eldste ikoner som finnes.

Det mest omfattende ikonografiske programmet i Santa Maria Antiqua ble initiert og iverksatt under pave Johannes 7 på 700-tallet. Den norske kunsthistorikeren Per Jonas Nordhagen har foretatt banebrytende studier av Johannes 7s billedprogram. En annen norsk forsker, Kjersti Gulowsen, har undersøkt freskene i et tilsluttet kapell, kalt De førti martyrers oratorium.

I 2016 var Santa Maria Antiqua åpent for publikum i forbindelse med fremvisningen av nye restaureringer, men av bevaringsmessige hensyn vil kirken forbli stengt.