Marcus Licinius Crassus, romersk aristokrat og sammen med Pompeius og Caesar medlem av det første triumvirat. Crassus tilhørte den romerske nobiliteten og faren var en avholdt statsmann og konsul. Crassus startet sin karriere med å kjempe for Sulla i borgerkrigen i 83 fvt., og skaffet seg deretter en enorm formue på bekostning av de proskriberte, ved eiendomsspekulasjon og utlån. Rikdommen sikret ham politisk innflytelse i årene etter. Han fikk kommandoen og nedkjempet Spartacus-opprøret i 71. Året etter ble han konsul  sammen med Pompeius og støttet nå arbeidet med å endre Sullas nye forfatning, men røk uklar med Pompeius.

I 60-årene nærmet han seg Caesar og var også en av Catilinas bakmenn. Da Pompeius kom tilbake fra Asia etter sine militære seire, fant Crassus, Caesar og Pompeius hverandre i det såkalte første triumvirat i 60. Crassus ble på ny konsul sammen med Pompeius 55 og fikk året etter provinsen Syria som prokonsul for fem år. Her begynte han straks krig med parterne i håp om bytte og berømmelse, men ble narret inn i ørkenen og fullstendig slått ved Carrhae. I forbindelse med fredsforhandlingene ble han utsatt for et attentat og drept. Legionenes standarder ble mistet til parterne i denne sammenhengen, en ydmykelse romerne ikke glemte. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.