Paal-Helge Haugen, norsk forfatter. Han var tilknyttet den såkalte Profil-kretsen midt i 1960-årene, og utgav en gjendiktning av haiku-dikt, Blad fra ein austleg hage (1965; utvidet utg. 1992), fulgt av Kinesisk lyrikk (1966), før hans egen første samling, På botnen av ein mørk sommar, kom 1967. Så fulgte punkt-romanen Anne (1968), som gjør bruk av dokumentariske tekster i fiksjonen, og som vakte stor oppmerksomhet. Etter Songbok (1969) kom to nye gjendiktninger av engelskspråklig samtidspoesi: Det nye amerikanske huset (1970) og Bemann barrikadene, fienden har sluppet løs sin pyjamas (1970; sm.m. Einar Økland), og innflytelse fra denne diktningen er synlig i Haugens tidlige poesi, også i samlingen Det synlege menneske (1975).

I Fram i lyset, tydeleg (1978) trer elementer som hører til Haugens fremste kjennemerker som poet frem: en konsis, objektiv nøkternhet i formspråket og samtidig en orientering mot musikalske komposisjonsmønstre. Etter diktsamlingene Steingjerde (1979), I dette huset (1984), en stramt komponert dikt-dialog med Erling Kittelsen, og Det overvintra lyset (1985), fulgte Horisont (1986) og Meditasjonar over Georges de la Tour (1990; Kritikerprisen); begge samlinger er preget av en orientering mot billedkunsten. For Sone 0 (1992) fikk Haugen Brageprisen. Diktsamlingen Kvartett 2008 (2008) inneholder fire bøker (Gs bok, Dantes oske, Passasje og Visum). Bøkene er innbyrdes knyttet sammen, men de er også selvstendige. Diktsamlingen Kyst. Sør utkom i 2009.

Han står som en av sin generasjons fremste norske lyrikere, og hans dikt er oversatt til en rekke språk. Poesi. Dikt i samling 1965–95 ble utgitt 1995.

Doblougprisen 1987; Aschehougprisen 2008; Gyldendalprisen 2008.

Haugen har arbeidet med tekstlig-musikalske verk: vokalverket Inga anna tid, ingen annan stad (1986), A.: eit monodrama for musikk (1993), oratoriet Ei natt på jorda (1993) og operalibrettoene Hans Egedes natt (1995) og Hertervig (1995). Han har skrevet kirkespillet Pilegrimen (1994) samt flere barnebøker, bl.a. Herr Tidemann reiser (1980), Vårfuglen (1989) og Eldsalamanderen (1994).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.