Songdalen - tidligere kommune

Faktaboks

Landareal
206 km²
Innbyggertall
6 706 (2019)
Administrasjonssenter
Nodeland
Fylke
Agder (fra 01.01.2020, tidligere Vest-Agder)
Innbyggernavn
songdøl
Målform
nøytral
Kommunenummer
1017 (fram til 2020)
Høyeste fjell
Rinnan (416 moh.)

Kommunevåpen

Songdalen. Greipstad kirke. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Songdalen var en kommune i Vest-Agder fylke. Den ble i 2020 en del av Kristiansand kommune, etter å ha blitt slått sammen med Kristiansand og Søgne, og ble samtidig en del av Agder fylke. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Songdalen kommune lå vest for Kristiansand, omfattet hele Songdalselvas dalføre ovenfor tettstedet Volleberg vest for Kristiansand samt heiene omkring. Lengst nordvest omfattet kommunen et område øst for Manflåvannet i Mandalselva.

Songdalen ble opprettet som kommune i 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Greipstad og Finsland (unntatt Klevelandområdet i Mandalen), samt en mellomliggende del, Eikeland krets av tidligere Øvrebø kommune. Songdalen grenset etter dette i vest og nord til Marnardal, i øst til Vennesla, i sørøst til Kristiansand og i sørvest til Søgne.

Natur

Berggrunnen hører i hele den tidligere kommunen til grunnfjellet, hovedsakelig ulike gneiser. Songdalselva er det viktigste vassdraget; den fortsetter sørover gjennom Søgne under navnet Søgneelva til sjøen. I sør har elva meget svakt fall, og dalen er bred. I Finsland i nord er dalen trangere, og heiene når opp i over 400 meter mot 100–250 meter over havet i Greipstad i sør. Høyest når Havsåsen (414 meter over havet) nordøst for Finsland kirke.

Den tidligere kommunen ligger i sin helhet under skoggrensen. Tronstadvatnet (42-36 meter over havet) i vest er drikkevannskilde for Kristiansand. Flere mindre områder er fredet som naturreservat, blant annet Songevann på grensen til Vennesla med hekke- og beiteområder for fugl.

Bosetning

I 2015 bodde 85 prosent av kommunens befolkning i Greipstad i kommunens søndre del. Her ligger fire tettsteder, Nodeland, som var kommunens administrasjonssenter, 10 kilometer fra Kristiansand sentrum, Nodelandsheia, Volleberg og Brennåsen, som sammen med noen mindre tettbebyggelser ved sammenslåingen var i ferd med å vokse sammen til ett sammenhengende tettsted som en forstad til Kristiansand. Samlet bodde 72 prosent av kommunens befolkning i tettsteder i 2014, mot 82 prosent i fylket som helhet. I Finsland ligger mer spredte grender og et innslag av heiegårder.

Nærheten til Kristiansand er den viktigste årsaken til den sterke befolkningsveksten i kommunen etter andre verdenskrig. Kommunen doblet for eksempel sitt folketall i perioden 1950–1985 og har hatt kontinuerlig vekst siden, i tiårsperioden 2005–2015 med gjennomsnittlig 1,4 prosent årlig, mot 1,2 prosent i Vest-Agder som helhet.

Næringsliv

Av kommunens arbeidsplasser var bare 2 prosent i primærnæringene ved kommunesammenslåingen. Selv om Songdalen sammen med Søgne og Farsund var de eneste kommunene i Vest-Agder med noe korndyrking, var husdyrhold klart viktigste driftsform i jordbruket, først og fremst storfe. Skogsdriften er av betydning, særlig i Finsland; det ble i 2013 avvirket 11 700 kubikkmeter tømmer.

Industrien utgjorde 14 prosent av arbeidsplassene i Songdalen i 2014, 27 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Viktigste industribransje i 2013 var verkstedindustrien med 61 prosent av industriens sysselsatte, særlig maskinindustri. Ellers merkes næringsmiddel- og trelast-/trevareindustri, som hadde henholdsvis 18 og 8 prosent av næringens sysselsatte i 2013.

I alt arbeidet 67 prosent av kommunens bosatte yrkestakere utenfor kommunen i 2014, hvorav 48 prosent i Kristiansand alene. Dette innebar at en langt større andel av de bosatte yrkestakerne i Songdalen hadde arbeid i Kristiansand enn i hjemkommunen (33 prosent). For øvrig hadde 7 prosent arbeid i Søgne og 3 prosent i Vennesla.

Samferdsel

Sørlandsbanen går gjennom Songdalen; stasjon ved Nodeland. E39 skjærer gjennom kommunen helt i sør med Brennåsen veidele hvor fylkesvei 461 tar av nordover gjennom dalen. Fylkesveiforbindelser over heiene østover til Vennesla og vestover til Mandalen. Det er også fylkesveiforbindelser fra Finsland nordover til fylkesvei 462 mellom Hægeland i Vennesla og Bjelland i Marnardal.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Songdalen hørte til Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Knutepunkt Sørlandet sammen med Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Søgne og Vennesla.

Songdalen kommune tilsvarte de to soknene Finsland og Greipstad i Mandal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Songdalen til Mandal fogderi i Lister og Mandals amt.

Delområder og grunnkretser i Songdalen

For statistiske formål var Songdalen kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 25 grunnkretser:

  • Finsland: Røyrås, Breivoll, Lauvsland, Hønemyr, Heggeland, Ovland/Spikkeland, Kilen
  • Stokkeland: Eikeland, Stokkeland/Gumpedalen, Utsogn/Fidje, Eidså, Augland, Gjervoldstad
  • Nodeland: Øvre Hortemo, Nedre Hortemo, Skinnarsmoen/Hagen, Nodeland, Rismyr/Greipstad, Birkeland, Kulia
  • Brennåsen: Brennåsen, Buksteinsdalen, Birkenes/Birkeli, Rosseland, Volleberg

Historikk og kultur

På Røyseland i Finsland står en gjenoppbygd varde, opprinnelig trolig fra 1600- eller 1700-tallet. Den gamle postveien mellom Oslo og Stavanger, som gikk over Groheia sør i kommunen, er bevart som kulturminne. Ved Rossevatnet, også helt i sør, er en festning bygd 1916–1917 av Stavanger bataljon.

Bygdetun på Porsmyr i Greipstad. Finsland kirke (1803) er en korskirke i tømmer med særpreget umalt lafteinteriør.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1985) hadde tre gull eikenøtter mellom tre gull eikeblader stilt i trepass mot en grønn bakgrunn; eika er vanlig i kommunen.

Navnet er etter Songdalselva. Navnet må ses i sammenheng med Søgne, opprinnelig et elvenavn, Sygna (elva heter i dag Søgneelva i nederste delen). Det kan være en avledning av norrønt súga, ‘suge’. I tillegg til kommunenavnet Søgne har også landskapsnavnet Sogn sin opprinnelse i dette verbet. I disse tilfellene kan navnet settes i sammenheng også med vind og strømmer i kyst- og fjordstrøk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lauvsland, Kristen m.fl.: Finsland, 1959–74, 2 b., Finn boken
  • Mørck, Marit Ljøstad: Greipstad: gård og slekt, 1992-, 2 b., isbn 82-992670-2-1, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg