Det tradisjonelle migrasjonsmønsteret med lange årlige vandringer har ført til god kulturell kontakt med nabofolkene i nord, spesielt tatarene og basjkirene i Volga-Ural-regionen. Denne kontakten er nedfelt i gjensidig musikalsk påvirkning. Kasakhernes tostrengede dömbra (lyre) finnes i ulike varianter og er adoptert av nabofolkene. Chatigan (citer) er i slekt med tilsvarende instrumenter blant altaiske folk, tyrkere og mongoler. Andre instrumenter, som sibizgi (fløyte) og gobuz (fele), finnes også i ulike varianter blant andre folk i regionen. Kasakherne importerte trekkspillet fra russerne på 1800-tallet.

Kasakhstan har en sterk folkesangtradisjon, der improvisasjon har en bred plass, med ulike musikalske særtrekk (skalaer, melodiformer og rytmikk) i de ulike delene av landet. Folkesangene begynner ofte i høyt, spent leie, som videreføres i fallende melodilinjer. Noen bygger på diatonisk sjutoneskala, mens andre er pentatone. Episke sanger fra 1400- til 1800-tallet utgjør en viktig del av tradisjonen.

Også instrumentalmusikken er kjent i ulike regionale varianter, og omfatter så vel vokalmelodier som rent instrumentale former. Oppbyggingen kan være episodisk eller med klar inndeling i formdeler. Spillestilen på dömbra er tostemmig i den vestlige delen av landet, mens den i øst veksler mellom en- og tostemmighet og med mer bruk av rikt utbrodert ornamentikk.

Med den russiske annekteringen av Kasakhstan på 1800-tallet ble det utviklet et moderne musikkliv, og folkemusikk ble skrevet ned og harmonisert i tidens kunstmusikalske stil. Fremragende utøvere av den tradisjonelle musikken og russiske komponister samarbeidet om utvikling av ny musikk, og disse bestrebelsene førte bl.a. til etableringen av landets eneste musikkonservatorium i Almaty 1994.

To minoritetsgrupper, tyskere som kom i 1890-årene og kinesiske muslimer (dunganer) som kom i perioder på 1800-tallet, opprettholder til en viss grad sine egne musikktradisjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.