Linda Klakken

I 2013 kom Klakkens første diktsamling, Mamma, kone, slave. Denne ble kåret til en av årets beste bøker av flere norske aviser. Bokens hovedtema er jeg'ets fremmedgjøring overfor kulturelle og politiske rollemønstre. Språket er preget av virkelighetsnære og tilgjengelige bilder. Den lavmælte stilen bringer leseren tett på tekstene, og gjør at de hverdagslige erfaringene kan oppleves nære og relevante.

Klakken har siden etablert seg som lyriker med diktsamlingene Skriv ferdig boka om livet ditt (2014), Åtte minuter (2015) og Det fins et rom i meg som står tomt (2018).

Klakkens dikt er ofte sterkt kommunikative, skrevet i et enkelt språk og med en tydelig stemme. Man finner relativt få metaforer, som til gjengjeld ofte utdypes og nyanseres over flere tekster. Formen er gjennomgående fri, med sparsommelig bruk av rytmiske og lydlige virkemidler. Det lyriske ‘jeg’ betrakter og beskriver hverdagslige situasjoner gjennom subjektive og sanselige erfaringer. De hverdagslige motivene bindes ofte sammen av bilder og perspektiver som framhever nære mellommenneskelige relasjoner. Likevel finner man også kritiske allusjoner til kulturelle strukturer og normer, som regel sett gjennom det subjektive individets erfaringer.

Et gjennomgående tema i Klakkens forfatterskap er nærbilder av tilværelsen som skeiv. Hverdagens normalitet kontrasteres ofte med fremmedgjøring overfor storsamfunnet, på bakgrunn av kulturelle og politisk diskriminering. Også andre motiver tematiserer forholdet mellom kulturell periferi og sentrum, blant annet i langdiktet Skriv ferdig boka om livet ditt (2014).

Beskrivelsen av den skeive familien og andre minoriteter er gjennomgående normaliserende, og utfordrer tradisjonelle, stereotype og politiske narrativ. Språket er preget av virkelighetsnære og tilgjengelige bilder. Den lavmælte stilen bringer leseren tett på tekstene, og gjør at de hverdagslige erfaringene oppleves nære og relevante.

Koblingen til beatpoesien er fremtredende i Klakkens diktsamlinger. Blant likhetstrekkene finner vi blant annet det tilgjengelige og sanselige språket, virkelighetsnære motiver, et tydelig kommuniserende lyrisk 'jeg', samt den fremmedgjorte og subversive erfaringen av storsamfunnets kultur.

Klakkens første bok, reisedokumentaren Den siste beatpoeten, vakte spesiell interesse i litterære kretser. Boken dreier seg rundt Klakkens intervju av den kjente beatforfatteren og forleggeren Lawrence Ferlinghetti fra USA. Den inneholder dessuten flere reiseskildringer, samt essayistiske refleksjoner over slektskapet mellom amerikansk beatpoesi og nordiske forfattere, blant andre Jan Erik Vold og Jón Sveinbjørn Jónsson.

I dokumentarboka Jakten. På sporet av mannen som drepte Trude Espås (2022) presenterer Klakken det hun hevder er nye opplysninger og teorier i en av Norges mest omtalte drapssaker. Boka kritiserer politiets etterforskning for å være ensidig og mangelfull. Disse påstandene ble imøtegått av politiet i den omfattende pressedekningen av bokutgivelsen.

Barne- og ungdomsromanen Dumme, dumme hjarte (2018) er en humoristisk og nær fortelling om forelskelse. Den legger liten vekt på at forelskelsen oppstår mellom to jenter. Dermed føyer romanen seg inn i Klakkens normative prosjekt, der skeiv kjærlighet beskrives som ikke mer mystisk enn annen kjærlighet.

Dumme, dumme hjarte ble nominert til Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres debutantpris, Trollkrittet.

Klakkens bøker er oversatt til engelsk, makedonsk og belarusisk.

• Natalie Shapero: Nær (dikt, Forlaget Beijing Trondheim, 2013)
• Leonard Cohen: Lengselens bok (dikt, Tiden Norsk Forlag, 2006)

• Og om en eller annen, men ikke hvem som helst, fikk lyst til å være nær deg, for eksempel meg (singel/antologi, 2008, Flamme Forlag)
• temp 2001 (antologi, Aschehoug, 2001)