Mens man i dagligtalen gjerne forstår refleksjon generelt som gjennomtenkning av noe, brukes ordet i flere spesifikke betydninger i filosofien. Kant skiller mellom en forestilling (Vorstellung) og en refleksjon (Reflexion), der forestillingen er rettet direkte mot erkjennbare gjenstander, mens refleksjonen er rettet mot selve forholdet mellom forestillingene og erkjennelseskreftene. Hos de britiske empiristene og i fenomenologien brukes refleksjon om den akten gjennom hvilken bevisstheten ikke er rettet mot gjenstanden som sådan, men mot opplevelsen av gjenstanden. I den analytiske språkfilosofien brukes refleksjon om begrepsanalyse i motsetning til den ureflekterte bruken av begrepene i dagligspråket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.