normalitet (psykologi)

I observasjon av egenskaper, væremåter, tenkning, opplevelser og følelser, er vi ofte interessert i om det vi observerer er typisk eller vanlig, hva som er normalt. Er det normalt å sove 3 timer hver natt? Når er det normalt for barnet å si sitt første ord? Er det normalt å føle angst og ubehag hver gang når man går i butikken?

I vurderinger av hva som er normalt bruker fagfolk ulike kriterier, noe avhengig av tema og hensikten med vurderingen.

Statistisk normalitet

En vanlig måte å definere normalitet på, er å legge til grunn hvor hyppig noe forekommer, hvor vanlig det er. Man undersøker da større grupper mennesker og kartlegger forekomst av det fenomen man er interessert i. Mange psykologiske fenomener, eksempelvis intelligens, fordeler seg på en slik måte at de fleste ligger midt på treet mens færre viser lav eller høy intelligens. Slike egenskaper beskrives ofte ved normalfordelingskurven, og hva som er «normalt» er da et spørsmål om hva som er vanlig.

Det å være avvikende fra normen kan altså i tilfeller som dette både gå i positiv og negativ retning. Høy intelligens er dermed avvikende fra normalen, akkurat som det å demonstrere tilsvarende lav intelligens.

Kliniske/medisinske/sosiale normer

Ofte brukes normalitet på en mer vurderende måte, der normer for hva som er «normalt» defineres i forhold til en standard. Eksempelvis vil normal hvilepuls (antall hjerteslag per minutt når man holder seg helt i ro) ligge rundt 60. Men normal hvilepuls viser kjønnsforskjeller og er forskjellig avhengig av om man trener eller ikke. Hva som er «normalt» varierer altså i de fleste tilfeller rundt normalverdien.

Dette sees ikke minst i psykiatri og klinisk psykologi, der man er interessert i å definere hva som er avvikende (abnormal) atferd og opplevelse. Her brukes dels statistiske normer (se avsnitt over), men i tillegg er sosiale normer viktige. Eksempelvis vil brudd på sosiale normer for hva som er vanlig og akseptabelt inngå i vurderingen om en person er mentalt frisk eller syk (se psykiske lidelser). Problematisk her er at sosiale normer endres over tid og over kulturer, noe som gjør at hva som oppfattes som normalt og avvikende også endres.

Maladaptiv atferd og opplevelse

I tillegg til kriteriene diskutert ovenfor har fagfolk, spesielt når det gjelder psykiske lidelser, definert avvik fra normalitet (abnormalitet) ved at personen viser maladaptiv atferd, det vil si atferd som ikke er til personens beste, kort- eller langsiktig. Eksempelvis vil en person kunne utsette viktige ting i så stor grad at det går ut over velvære, trivsel og prestasjon (se prokrastinering). Det samme skjer om en person har så store problemer med alkohol at dette påvirker personens hverdagsliv negativt.

Et relatert sett av kriterier for hva som er normalt eller ikke, legger spesiell vekt på personens følelser og tanker. Om personen er overdrevent opptatt av negative tanker, er deprimert eller opplever overdreven angst, vil dette inngå som kriterier for at personen avviker fra det normale.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg