Kvitsøyforliket var en fredsavtale mellom baglere og birkebeinere som ble inngått på Kvitsøy i Rogaland i 1208. Avtalen gikk ut på at baglernes konge Filippus Simonsson og birkebeinernes konge Inge Bårdsson skulle dele Norge mellom seg – Filippus skulle styre Viken og Opplanda, mens Inge og hans jarl Håkon Galen skulle styre resten.

Faktaboks

Også kjent som

Kvitingsøyforliket

Baglerne og birkebeinerne hadde vært i konflikt med hverandre siden 1196, da baglerflokken ble grunnlagt. Sent på våren 1208 tok biskop Nikolas Arnesson (som var blant grunnleggerne av baglerflokken) sammen med erkebiskop Tore Gudmundsson initiativ til å få i stand forlik mellom partene. Høvdinger på begge sider av konflikten innså at det var mer fornuftig å dele godene enn hele tiden å måtte krige for dem. Høsten 1208 møttes birkebeinerne og baglerne på Kvitsøy utenfor Boknafjorden i Rogaland, der det ble inngått forlik og sluttet fred.

Baglerkongen Filippus Simonsson skulle ha Opplanda og Viken med grense ved Svinesund i øst og Rygjarbit (Gjernestangen ved Risør) i vest. Resten av landet ble fordelt mellom birkebeinerkongen Inge Bårdsson og hans jarl Håkon Galen. Avtalen ble beseglet ved at Filippus fikk kong Sverres datter Kristin i medgift.

Kvitsøyforliket innebar at Norge i perioden 1208–1217 de facto besto av to separate riker med fullstendig atskilt administrasjon, forvaltning og utenrikspolitikk. I denne perioden var det fred i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg