Kvinnebunad med fløyelsliv, originalen kommer fra Kjose
.
Borghild Tranum Røer i bunaden hun lagde i 1958
/Norsk folkemuseum.
Kvinnebunad med liv fra Sandar (brokadeliv)

Bunaden har rød eller svart stakk, og det brukes rød lue til rød stakk, og svart lue til svart stakk. Originalen til lomma kommer fra Tjølling, og er nå i Heimen Husflids eie.

Kvinnebunad med liv fra Sandar (brokadeliv)
Av /Norsk bunadleksikon.
Bunaden med svart lue, svart stakk og svart lomme
.
Detalj av broderiet på skjortas håndlinning
.
Bunaden har småblomstrete svart forkle.
.
Lomma fins også i to utgaver, og her ser vi den svarte med broderi i tykksøm.
.

Det ble utviklet flere kvinnebunader fra Vestfold på 1950-tallet. To av dem sto Borghild Tranum Røer (1893–1974) for. Hun arbeidet med bunader flere steder i landet og er blant annet opphavskvinne til flere kvinnebunader fra Romerike.

Faktaboks

Borghild Tranum Røer arbeidet ved Riksarkivet i Oslo og hadde derfor god kjennskap til at skriftlig kildemateriale kan være vesentlig for å forstå folkedraktskikken i et område. Hun gikk igjennom skiftemateriale og panteregistre og kom i tillegg over en del gamle klesplagg fra området. Med bakgrunn i dette materialet satte hun sammen plagg til to ulike kvinnebunader. Den ene lagde hun til seg sjøl i 1958. Bunadene har altså utgangspunkt i tradisjonelt draktmateriale fra Vestfold, men er ikke direkte kopier av en draktskikk fra en bestemt tidsperiode.

Arbeidet som Borghild Tranum Røer satte i gang, er videreført gjennom Tunsberg Leikarring fra slutten av 1970-tallet. De har blant annet arbeidet med å holde kurs i bunadsøm. Tunsberg Leikarring er tilsluttet Noregs Ungdomslag, og da årsmøtet der i 1963 vedtok at alle fylkeslaga skulle opprette egne bunadnemnder, fulgte Tunsberg Leikarring opp. Ettersom det ikke er et fylkeslag i Vestfold, er mye av bunadarbeidet til Noregs Ungdomslag i Vestfold kanalisert gjennom Tunsberg Leikarring. I tillegg til å arbeide med allerede etablerte bunader har Tunsberg Leikarring også rekonstruert en egen mannsbunad fra Vestfold, i nært samarbeid med Norsk institutt for bunad og folkedrakt.

Noen plagg på de to bunadene Borghild Tranum Røer utviklet, er felles. Det gjelder først og fremst skjorta, lomma og hodeplagget. Like fullt har de to bunadene nokså ulikt uttrykk.

Kvinnebunad fra Sandar, med brokadeliv

Liv

Bunadlivet lages i et brokadelignende stoff i viskose. Det er brukt to ulike stoffvarianter gjennom tida, men den ene er gått ut av produksjon. Begge har svart bunnfarge. Livet har tittekanter rundt halsåpning og ermringing, rødt til den røde stakken og grønt til den svarte. Livet er fôret med halvlin. Foran lukkes livet med fem par sølvhekter. Livet har utgangspunkt i et liv fra Vaggestad i Sandar, men er ikke en nøyaktig kopi. Originallivet er i dag på Vestfold Fylkesmuseum.

Stakk

Bunadstakken lages i to fargevarianter: rød eller svart. Begge er i ulldamask og er foldelagt. Den røde stakken har en sennepsgul kant nederst, med et gullband i overkant. Under den gule kanten er det festet en fingerflettet grønn slitekant. Den svarte stakken har en grønn kant nederst, breiere enn kanten på den røde stakken. Over den grønne kanten sitter et sølvband, og under sitter en tilsvarende slitekant som på den andre stakken. Stakken har utgangspunkt i beskrivelser i skiftemateriale, og i tillegg er det bevart en stakk i svart ullmoaré ved Vestfold Fylkesmuseum.

Belte

Det kan brukes et svart lærbelte til bunaden, og gifte kvinner kan ha støler på beltet. Det er usikkert hva som er utgangspunktet for stølebelte til bunad i Vestfold. Som alternativ brukes et svart belte av fløyel. Det lukkes med skjulte hekter.

Skjorte

Skjorta er lagd med utgangspunkt i et skjorteerme som fins i privat eie i Andebu. Skjorta lages i hvit tellelin og har broderier på halslinninger og håndlinninger. Skjorta er den samme for denne bunaden og bunaden med fløyelsliv.

Forkle

Bunaden har hvitt forkle med broderi. Originalforkleeet er i privat eie i Andebu. En antar at forkleet er fra tidlig 1800-tall. Det har blomsterranke langs nederkanten, utført i tambursøm. Til dagens bunadforklær brukes kjedesting i mange farger. Det lages i tynt, hvitt bomullsstoff.

Løslomme

Det er utarbeidet to lommer til bunaden. Den ene er svart med broderi i tykksøm og silkeapplikasjon. Denne lomma kjenner en ikke bakgrunnen for. Den andre er i rød ulldamask, med prydsøm i flere farger og gullagraman langs kanten. Utgangspunktet for denne lomma kommer fra Tjølling, og den er i dag hos Heimen Husflid. Det brukes flere ulike lommelåser til bunaden, etter hva som fins i handelen.

Hodeplagg

Det hører ei lue til bunaden, som lages i silkedamask. Til den røde stakken brukes rød lue og til den svarte brukes svart. Begge luene har kanteband i silke med rosemønster. Bakgrunnen for luene er ikke kjent.

Tørkle

Det brukes silkesjal i mange ulike farger og mønstre, og en kan velge fritt blant det som er i handelen. Sjalet legges over skuldrene og træs inn under livet foran.

Ytterplagg

Wienersjal i ulike fargekombinasjoner blir brukt som ytterplagg til bunaden.

Understakk og strømper

Understakken lages av smalstripet bomullstøy. Det brukes svarte strømper til svart stakk, og hvite strømper til rød stakk. Materialene er bomull eller ull.

Metall

Det er ikke bestemt noe om hva slags sølv som skal brukes til bunaden. Ulike gullsmeder i Vestfold fører ulikt sølv til alle bunadene. Tunsberg Leikarring anbefaler folk å bruke arvesølv om de har det. I tillegg er det kopiert ei hjertesprette etter en original ved Vestfold Fylkesmuseum. Den lages både med løs torn foran, slik originalen har, og med nål av nyere type bak. Det vanligste er en enkel halsring eller hjertespretta øverst, og ei større bringesølje med runde skål-løv nederst. Sølvhektene i livet er kopiert etter hekter som er funnet på Solberg i Sandar. I tillegg brukes det lærbelte med sølvfargede støler, og typen støler varierer etter hva som er i handelen.

Kvinnebunad fra Kjose, med fløyelsliv

Liv

Bunadlivet lages i rød fløyel som originallivet, kantet med grønt klede og fôret med halvlin. Det har utgangspunkt i et liv fra Kjose, som Borghild Tranum Røer fant. Det gamle livet er i privat eie. Bunadlivet blir helklipt og har lange seler. Det lukkes med tre par sølvhekter foran.

Stakk

Bunadstakken lages i svart ulldamask eller toskafts ullstoff. Den er foldelagt til linning i livet, og nederst har den en kant av grønt klede og rød fløyel. Over og under fløyelskanten sitter et sølvband. Aller nederst går en fingerflettet slitekant av svart ulltråd.

Belte

Akkurat som til den andre bunaden er det også til denne tatt i bruk et svart lærbelte med eller uten støler. Som alternativ brukes et belte av svart fløyel.

Skjorte

Skjorta er lagd med utgangspunkt i et skjorteerme som fins i privat eie i Andebu. Skjorta lages i hvit tellelin og har broderier på halslinninger og håndlinninger. Skjorta er den samme for denne bunaden og bunaden med brokadeliv.

Forkle

Til denne bunaden brukes det svart forkle. Det skal være i svart silke, enten ensfarget, småblomstret eller i silkemoaré. Forkleet er foldelagt og rekker til rett over kanten nederst på stakken. Det er bevart flere svarte silkeforklær fra Vestfold.

Løslomme

Det brukes ei løslomme til bunaden, og den er lik den ene varianten til bunaden med brokadeliv. Den er svart med broderi i tykksøm og silkeapplikasjon. Denne lomma kjenner en ikke bakgrunnen for. Det brukes flere ulike lommelåser til bunaden, alt etter hva som er i handelen.

Hodeplagg

Til denne varianten av bunaden brukes den svarte lua.

Tørkle

Det brukes silketørkle i mange ulike farger og mønstre, og en kan velge fritt blant det som er i handelen. Tørkleet legges over skuldrene.

Ytterplagg

Wienersjal i ulike fargekombinasjoner brukes som ytterplagg.

Understakk og strømper

Understakken lages av smalstripet bomullstøy. Det brukes svarte strømper i bomull eller ull til denne varianten av bunaden.

Metall

Det brukes samme metall som til bunaden med liv fra Sandar.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg