Panteregister, tidligere betegnelse for realregistrene vedrørende fast eiendom, ført av tinglysingsdommeren.

Panteregistrene har sitt utgangspunkt i protokollene fra underretten (tinget), tingbøkene, som ble innført i Norge fra 1633. Tingbøkene ble ført kronologisk på tinget, noe som etter hvert gjorde forhold omkring bl.a. fast eiendom uoversiktlige. Det ble derfor fra 1687 innført en egen protokoll for eiendomstransaksjoner, den såkalte skjøte- og pantebok. Panteregister ble innført ved kongelig forordning i 1738 som et register til denne. I utgangspunktet omfattet panteregistrene alle former for pant, men utover på 1800-tallet kom egne personalpanteregister i bruk for annet enn fast eiendom. Ved lov av 7. juni 1935 om tinglysing ble betegnelsen panteregister avløst av grunnbok.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.