Bauta ved Matrand
Det ble reist en bauta over oberst Krebs og de andre som kjempet i slaget ved Matrand. Teksten på bautaen lyder: «Oberst Krebs. 1 batj. av akh. nat. skarpskytterregiment, søndenfj. skiløperbatj., batj. Stang, Av 2 Trhj. if. regt., Eidsvoll-Næsiske komp., av akh. rid. jægerkorps, 2 trepundig fotbatteri, kjæmpet her for fædrelandet.»
Av /Nasjonalbiblioteket.

Slaget ved Matrand fant sted den 5. august 1814 og var et slag mellom Norge og Sverige under den svensk-norske krigen i 1814. Krigen ble utløst 26. juli etter at forhandlinger om vilkårene for å godkjenne Kieltraktaten gikk i stå. Det kritiske punktet som ikke ble godtatt av Christian Frederik var overgivelse av de norske grensefestningene til svenske styrker.

Slaget fant sted ved tettstedet Matrand i Eidskog og resulterte i norsk seier under ledelse av oberstløytnant Andreas Samuel Krebs.

Bakgrunnen for slaget

Generalmajor Karl Pontus Gahn hadde den 31. juli 1814 krysset grensen til Norge. Med sine styrker marsjerte han mot Kongsvinger. Ved Lier skanse møtte han den første norske motstanden da oberstløytnant Andreas Samuel Krebs holdt skansen med 2000 mann. Kampene ved Lier 2. august resulterte i at generalmajor Gahn beordret retrett til Eidskog. To dager senere bestemte oberstløytnant Krebs seg for å ta opp jakten på de svenske styrkene og marsjerte ut fra Lier mot svenskens leir i Eidskog. Da Krebs møtte de svenske styrkende ved Matrand resulterer dette i det som ble 1814-krigens blodigste slag.

Slaget

Klokken tre om morgenen 5. august møtte oberstløytnant Krebs på de første svenske forstyrkene et stykke vest for Matrand. Uten særlig motstand presset han forstyrkene tilbake til de større styrkene som lå ved Matrand i midlertidig leir. Krebs gjorde et forsøk på å omringe de svenske styrkende, men Gahn klarte å trekke de svenske styrkende tilbake til Skotterud. Ved tilbaketrekningen ble svenskene angrepet av en av de norske kolonnene som Krebs hadde sendt ut, og svenskene led store tap.

Når de norske hovedstyrkene tok igjen den svenske tilbaketrekningen ble svenske beskutt fra to vinkler. Ved 10-tiden morgenen 5. august begynte de svenske styrkene å gå tomme for ammunisjon. Dette førte til at Gahn gikk til bajonettangrep på de norske styrkene. Svenskene klarte å bryte seg gjennom de norske linjene og trakk seg tilbake til Sverige. Slaget var over ved elleve-tiden.

Tap og etterspill

Etter slaget ble det klart at nordmennene mistet 50 soldater i kamp og 60 ble såret. Ytterligere 12 norske soldater ble tatt til fange da svenskene brøyt seg gjennom de norske linjene. Selv klarte de norske styrkene å ta til fange 223 soldater, 12 offiserer, fire leger, en prest samt en rekke andre ikke-militært svenske personligheter, deriblant en lensmann og en lenshøvding. Generalmajor Gahn hevdet at 48 svenske soldater ble drept under slaget; trolig er dette for få.

Med Gahns retrett oppga svenskene planene om en invasjon via Hedmark. Krebs' seire ved Lier og Matrand hadde moralsk betydning for styrkene som kjempet i Østfold, men ingen annen innvirkning. Etter kampene ved Matrand og Skotterud trakk Krebs styrkene sine tilbake til Lier skanse hvor de var stasjonert ut krigen uten ytterligere konfrontasjoner med svenskene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lowzow, H. D. (1914). Kampene foran Kongsvinger. Forsvarsforeningen.
  • Rastad, Per Erik. (1982). Kongsvinger festnings historie. Krigsårene 1807–1814. Kongsvinger kommune.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg