Karl 6 var sønn av Leopold 1, og Østerrikes kandidat til den spanske tronen i den spanske arvefølgekrigen i årene 1701–1713. I 1705 dro han til Spania og ble hyllet som konge. I 1711 døde hans bror Josef, og han ble valgt til tysk-romersk keiser. Han mistet da støtten fra Storbritannia, som i 1713 sluttet fred med Frankrike. Karl måtte ved freden i Rastatt i 1714 nøye seg med de spanske landene i Italia og Nederland.

I en krig med tyrkerne i årene 1716–1718 vant han Beograd og Nord-Serbia. Han utstedte i 1713 den pragmatiske sanksjon; og etter den kunne hans datter Maria Theresia være arving til riket. Senere forsøkte han å få dette godkjent av de europeiske makter; han gav opp handelen han kunne fått med Ostindia for å få England og Nederland med. I krig med Frankrike mistet han Napoli og Sicilia i 1735, og i 1739 i en ny krig med tyrkerne det han hadde vunnet i 1718.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.