Karl 6 var sønn av Leopold 1, og Østerrikes kandidat til den spanske tronen i den spanske arvefølgekrigen i årene 1701–1713. I 1705 dro han til Spania og ble hyllet som konge. I 1711 døde hans bror Josef, og han ble valgt til tysk-romersk keiser. Han mistet da støtten fra Storbritannia, som i 1713 sluttet fred med Frankrike. Karl måtte ved freden i Rastatt i 1714 nøye seg med de spanske landene i Italia og Nederland.

I en krig med tyrkerne i årene 1716–1718 vant han Beograd og Nord-Serbia. Han utstedte i 1713 den pragmatiske sanksjon; og etter den kunne hans datter Maria Theresia være arving til riket. Senere forsøkte han å få dette godkjent av de europeiske makter; han gav opp handelen han kunne fått med Ostindia for å få England og Nederland med. I krig med Frankrike mistet han Napoli og Sicilia i 1735, og i 1739 i en ny krig med tyrkerne det han hadde vunnet i 1718.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.