Leopold 1. (tysk-romersk keiser)

Leopold 1. var tysk-romersk keiser fra 1658, konge av Ungarn fra 1655 og konge av Böhmen fra 1656. Han fikk videre de østerrikske arvelandene i 1656. Leopold tilhørte slekten Habsburg, og var sønn av Ferdinand 3.

Leopold skulle hatt en geistlig løpebane og ble oppdratt av jesuittene. Ved keiservalget var svogeren Ludvig 14. hans konkurrent, og Leopold måtte ved valget love ikke å støtte Frankrikes fiender. I 1663 erklærte tyrkerne (Det osmanske riket) hellig krig mot ham da han ville hindre at de fikk herredømmet i Transilvania, men ved freden i 1664 måtte han i realiteten anerkjenne deres makt der. I den andre tyrkerkrig i perioden 1682–1699 beleiret tyrkerne Wien, men de ble slått tilbake og måtte siden rømme Ungarn og Slavonia.

Leopold slo ned flere opprør i Ungarn. I 1687 fikk han Ungarn erklært for arverike, og i 1691 ble Transilvania en habsburgsk kronprovins. Han var ved sitt giftermål med Margareta av Spania interessert i den spanske arven, og gjorde allerede i 1668 en avtale med Ludvig 14. om en deling av arven. Da den franske arvingen ville legge under seg hele den spanske arven, begynte den spanske arvefølgekrigen i 1701, med Leopolds sønn Karl som motkonge mot franskmannen. Leopold arbeidet mest for å fremme sine slektsinteresser, og fikk blant annet lagt Tirol til arvelandene.