Faktaboks

Rolf Wallin
Uttale
wallˈin
Født
7. mai 1957
Rolf Wallin
Rolf Wallin
Av .

Rolf Wallin er en allsidig komponist og musiker. Han er en av de ledende komponistene i Norden i sin generasjon og har dessuten oppnådd stor internasjonal anerkjennelse. Hans verker spenner over et vidt felt, samtidig som hans musikalske uttrykk er sammensatt av elementer fra eksperimentell jazz og rock, hans mer klassiske utdannelse og arbeid med computer.

Utdannelse

Wallin begynte å spille trompet i Munkerud Skoles Musikkorps i 1966, som 9-åring. Korpsets dirigent, Jon Gjesdal, ga ham i tillegg til trompet-timer, også privat-timer i harmonilære. Som 13-åring tok han flere individuelle fag ved Musikkonservatoriet i Oslo, blant annet i trompetspill, harmonilære og musikkhistorie. Wallin gikk på musikklinjen ved Foss gymnas i Oslo fra 1973 til 1976.

Wallin studerte musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole fra 1976 og avla eksamen i 1980 med trompet som hovedinstrument. Hans lærer var Jan Fredrik Kristiansen.

Wallin studerte komposisjon ved Norges musikkhøgskole fra 1980 og avla Diplomeksamen i 1982, først med Finn Mortensen som lærer og siden Olav Anton Thommessen. Fra 1985 til 1986 hadde han et studieopphold ved University of California, San Diego, med Fulbright-stipend, hvor han studerte komposisjon, computer-musikk og programmering. Hans lærere var Joji Yuasa, Roger Reynolds og Vinko Globokar.

Utøvende virksomhet

Wallins karriere som trompetist viser hans brede musikalske interessefelt – fra ensembler med tidlig musikk til eksperimentell jazz og rock. Fra 1985 til 1990 spilte han zink i Ensemble for tidlig musikk, og fra 1979 til 1982 var han trompetist i jazzensemblet Oslo 13. Han spilte også trompet i Andrej Nebbs avantgarde-rockegruppe og i Holy Toy fra 1981 til 1983. Han deltok dessuten på noen sentrale LP-er på 1980-tallet, blant annet Warszawa med Holy Toy og Op med Kjøtt.

Som performance-kunstner har han tilført sjangeren noe nytt med blant annet verkene Scratch og . I det første verket benyttes en oppblåst ballong, hvor det med hjelp av såpevann frembringes forskjellige lyder ved gnissing. Det andre verket, , er skrevet for ham selv. Hans egen stemme er samplet inn i en Star Trek-inspirert kontrolldress. Dressen har forskjellige striper og knotter plassert rundt på kroppen som det spilles på.

Begge verkene viser Wallins rike kreativitet og hans kompositoriske tankegang ved at begge stykkene har en fastlagt storform, mens detaljene improviseres frem.

Kompositorisk virksomhet

Wallin er en av samtidens mest kreative komponister. Dette gir seg utslag i originale verker som spenner fra moderne kunstmusikk til dristige, improviserte performances.

Wallin var en av flere unge komponister som på 1980-tallet arbeidet seriøst for å gi musikkens utvikling i Norge en ny retning. Modernismens gjennombrudd på kontinentet på 1950- og 1960-tallet kom noe senere i Norge. Vi fikk også i Norge mange moderne, nyskapende verker som forandret komposisjonshistorien. Samtidig bidro det til at avstanden mellom skapende og utøvende musikere økte. Wallin og unge komponister i samme «gruppe», som for eksempel Asbjørn Schaathun, Cecilie Ore og Åse Hedstrøm, maktet med sin musikk og innsats i musikklivet å gjenopprette kontakten mellom utøvende og skapende musikere, selv om de orienterte seg mot den europeiske modernismen, representert med blant andre Iannis Xenakis og Karlheinz Stockhausen.

Wallins musikk blir til i en vekselvirkning mellom konstruktiv systemtenkning og intuisjon. Det er denne dialektikken som er særegent ved hans skapelsesprosess – en prosess som gir lytteren en fornemmelse av at det som oppleves, gjenspeiler måten det er komponert på. Det som kjennetegner en del av hans musikk, er kombinasjonen av intuitiv frihet med en streng matematisk tilnærming ved for eksempel bruk av fraktale algoritmer som danner grunnlag for melodikk og harmonikk. Som kontrast til disse mer abstrakte verkene lar Wallin seg ofte også inspirere av verden rundt seg, som for eksempel i Strange News fra 2007. Her forteller han historien om rehabiliteringen av barnesoldater i Afrika.

Etter en periode med komplekse komposisjonsformer basert på matematiske prinsipper kom en lang periode med totalt intuitiv komponering, som i Appearances, Manyworlds og Fisher King.

Wallin har mottatt bestillinger fra en rekke norske og utenlandske ensembler og orkestre, blant andre Oslo Filharmoniske Orkester, Bergen Filharmoniske Orkester, Festspillene i Bergen, Den norske Opera & Ballett, Flandern Festival, Ensemble Intercontemporain, The Cleveland Orchestra og Wiener Mozartjahr.

Wallin var festspillkomponist ved Festspillene i Bergen i 2000, og Oslo-filharmonien arrangerte en Wallin-festival i 2007. Hans verker utgis på Chester Music, London.

Pedagogisk virke

Rolf Wallin har de senere årene valgt å vie det meste av sin tid til komponering. Det hindrer ham likevel ikke i å undervise og gi forelesninger, og han har i flere perioder fra 1980 vært timelærer i komposisjon ved Norges musikkhøgskole. Mange av hans studenter er i dag aktive komponister, blant annet Ragnhild Berstad, Lars Petter Hagen og Rune Rebne. Wallin var gjesteprofessor i komposisjon ved musikkonservatoriet i Århus fra 2004 til 2005.

Ved siden av forelesninger ved høgskoler og universiteter i Norge, blant annet Grieg-akademiet i Bergen, har Wallin dessuten vært gjesteforeleser ved en rekke utenlandske høyskoler og konservatorier som for eksempel musikkonservatoriet i København, musikkhøgskolene i Stockholm og Gøteborg, Pro Arte Institute i St. Petersburg, Royal College of Music og Trinity College of Music i London, musikkonservatoriet i Krakow, musikkakademiet i Tallinn og University of Bloomington i Indiana. Han var lærer og foreleser ved Royal Academy of Music i London fra 2013 til 2016.

Verv

  • Medlem i Norsk kulturråd, 1993–2001
  • Medlem av Musikkutvalget i Norsk kulturråd, 1993–2004
  • Leder av Musikkutvalget i Norsk kulturråd, 1997–2001
  • Leder av komiteen som evaluerte jazzorganisasjonene i Norge, 1995

Priser

  • Norsk Komponistforenings pris Årets verk for ...though what made it has gone for mezzosopran og piano, 1988
  • Bang & Olufsens Musikkpris, 1989
  • Stonewave ble kåret til beste verk under ISCM/Verdensmusikkdagene i Warszawa, 1992
  • Norsk Komponistforenings pris Årets verk for Konsert for klarinett og orkester, 1996
  • Nordisk Råds musikkpris 1998 for Konsert for klarinett og orkester, 1996
  • Lindemanprisen, 2005
  • Edvard-prisen i klassen samtidsmusikk for Strange News, 2008
  • Spellemannprisen for albumet Wire and String, 2011

Verkliste (utvalg)

  • Messingkvintett, 1979
  • Elegy for trompet og klaver/orgel, 1979
  • Id for orkester, 1982
  • Mandala for klaver og slagverk, 1985
  • Konsert for pauker og orkester, 1988
  • Chi for orkester, 1991
  • Stonewave, versoner for seks slagverkere, tre slagverkere og en slagverker, 1990
  • Ning for obokvartett, 1991
  • Scratch for amplified balloon, 1991
  • Konsekvens, elektroakustisk musikk for danseensemblet Scirocco, 1993
  • Drei Gedichte von Rainer Maria Rilke for sopran og klaver, 1994
  • for computer og kontrolldress, 1994
  • Boyl for stort ensemble, 1995
  • Konsert for klarinett og orkester, 1996
  • Ground for cello og strykere, 1997
  • Tides for seks slagverkere og orkester, 1998
  • Manifest, opera, 2000
  • Seven Imperatives for klaver, 2001
  • Apperances, for stort ensemble eller lite orkester, 2002
  • Act for orkester, 2004
  • The Age of Wire and String for fløyte, klarinett, klaver, bratsj og cello, 2005
  • Das war schön!, for slagverker og strykere, 2006
  • Under City Skin, for bratsj og strykeorkester, 2009
  • Fisher King, konsert for trompet og orkester, 2011
  • Elysium, opera, 2016

Diskografi (utvalg)

  • Mandala for to slagverkere og klaver. Ensemble K4. Albedo, 1990
  • Stonewave for seks slagverkere. Kroumata Percussion Ensemble. BIS, 1991
  • onda di ghiaccio. Oslo Sinfonietta. Aurora, 1993
  • Purge. Cikada duo. Albedo, 1993
  • Move. SISU Percussion Ensemble, BIT20, Cikada, Oslo Sinfonietta. Hemera, 1994
  • Twine. Safri Duo. Chandos, 1996
  • Strøk. Elektroakustisk musikk. Aurora, 2002
  • Stonewave. Hans-Kristian Kjos Sørensen, slagverk. BIS, 2002
  • Act. Oslo Filharmoniske Orkester, Tom Vissgren. Ondine, 2007
  • Seven Imperatives. Håkon Austbø, piano. Aurora, 2009
  • Elegy. Håkan Hardenberger/Academy of St. Martin in the Fields. BIS, 2011
  • Wire and String. Susanne Lundeng, Siri Torjesen, Bodø Sinfonietta, Christian Eggen. Simax, 2011
  • Manyworlds. Bergen Filharmoniske Orkester, Håkan Hardenberger, John Storgårds. Ondine, 2015
  • Under City Skin, Appearances. Peter Herresthal, Artic Philharmonic, Øyvind Bjørå. BIS, 2017

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg