Igor Markevitch

Markevitch var født i Kiev som sønn av en pianist, men vokste opp i Paris og i Vevey i Sveits.

Den berømte pianisten Alfred Cortot så noen av hans klaverkomposisjoner og inviterte ham til Paris. Ved École Normale de Musique studerte Markevitch klaver med Cortot og komposisjon med Nadia Boulanger.

Markevitch ble snart ansett som en meget talentfull komponist, og fikk oppdrag av Sergej Djagilev og hans Ballets Russes. Han studerte direksjon med Pierre Monteux og Hermann Scherchen og debuterte som dirigent med Concertgebouw-orkesteret i Amsterdam i 1933.

Under andre verdenskrig bodde Markevitch i Italia hvor han støttet partisanene i kampen mot fascismen. Han ble italiensk statsborger i 1947.

Etter andre verdenskrig vant Markevitch internasjonalt ry som dirigent, og gjestet ledende orkestre som Berlinfilharmonien og Wienerfilharmonien.

Han gjestet Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester i 1948–1950, og var gjestedirigent for Kungliga Filharmoniska Orkestern i Stockholm 1952–1953. Markevitch dirigerte Bergen Filharmoniske Orkester igjen ved Festspillene i Bergen i 1959.

I 1955 gjestet han Montreal Symfoniorkester, hans første oppdrag i Nord-Amerika, og var sjefdirigent her 1957–1961. Et engasjement som gjest ved Boston Symfoniorkester i 1959 var hans første i USA, og her gjestet han ved flere orkestre og sommerfestivaler. Han gjorde plateinnspillinger med Symphony of the Air i New York, som tidligere hadde vært NBC Symphony Orchestra under Arturo Toscanini.

Markevitch var sjefdirigent for Orchestre Lamoureux i Paris 1957–1961. Dette tradisjonsrike orkesteret var på denne tiden aktivt, men lavt vurdert. Under Markevitch kom en ny storhetstid, som kulminerte med en serie kritikerroste plateinnspillinger.

Markevitch ledet etableringen av det spanske kringkastingsorkesteret Orquesta Sinfónica de Radio Televisión Española i Madrid i 1965, og var dets første sjefdirigent i 1965–1969. Han var kunstnerisk leder 1969–1973 for operaen og symfoniorkesteret i Monte Carlo, og fra 1973 dirigerte han Santa Cecilia-akademiets orkester i Roma.

Han ledet mesterklasser for unge dirigenter i Salzburg og senere i Monte Carlo. Blant hans elever var Wolfgang Sawallisch og Daniel Barenboim, og av norske Sverre Bruland og Finn Audun Oftedal.

Marketvitch skrev jevnlig musikk i 1920- og 1930-årene, blant annet tilknyttet Ballets Russes. Han skrev en klaversuite (1925) med tittelen Noces. Blant større verker kan nevnes en klaverkonsert (1929), et verk for mindre orkester betegnet Concerto Grosso (1930) og en kantate for sopran, mannskor og orkester (1930) til tekst av Jean Cocteau.

Balletten L’envol d’Icare (1932) ble innspilt på plate i 1938. Et siste verk kom i 1941, klaververket Variations, Fugue and Envoi on a Theme of Handel.

Markevitch gjorde en rekke bemerkede plateinnspillinger. Han spilte inn tysk-østerrikske klassikere, som Wolfgang Amadeus Mozart, Ludwig van Beethoven, Richard Wagner og Johannes Brahms. Innspillingen av Skapelsen av Joseph Haydn med Berlinfilharmonien og ledende solister ble en varig salgssuksess.

Betydningsfulle er hans innspillinger av fransk musikk, ikke minst innspillingene av La Damnation de Faust av Hector Berlioz, som er en referanseinnspilling. Innspillingen av operetten La Perichole av Jacques Offenbach dokumenterer teaterdirigenten Igor Markevitch.

• Musikk i Ukraina

• Hillebrand, Jörg: Igor Markevitch: Leben, Wirken und kompositorisches Schaffen, 2000, isbn 9783764926410