Faktaboks

Hermann Scherchen
Uttale
sjˈerkjən
Født
21. juni 1891, Berlin, Tyskland
Død
12. juni 1966, Firenze, Italia
Hermann Scherchen
Av /Menerbes.
Lisens: CC BY SA 3.0

Hermann Scherchen var en tysk dirigent og komponist, en av de betydeligste dirigentene i det 20. århundre. Scherchen gjorde en særlig innsats for samtidsmusikken med mange uroppførelser og et aktivt engasjement i International Society for Contemporary Music (ISCM).

Scherchen etablerte seg i 1937 i Winterthur i Sveits som flyktning fra nazismen. Fra 1950-årene bodde han i den lille byen Gravesano i kantonen Ticino. Han var gift fem ganger, blant andre med den tyske skuespilleren Gerda Müller og den kinesiske komponisten Xiao Shuxian; med sistnevnte fikk han datteren Tona Scherchen, som er komponist.

Bakgrunn

Hermann Scherchen var født og oppvokst i Berlin. Som ung spilte han fiolin og bratsj, og fikk studere ved Berliner Musikhochschule.

Han innledet en musikerkarriere som tenåring. Han var bratsjist i Blüthner-Orchester, forgjengeren for Konzerthausorchester Berlin, og vikarierte også som bratsjist i Berlinfilharmonien og ved Neues Königliches Operntheater, den tidligere Kroll-operaen.

Karriere

Som dirigent var Scherchen i hovedsak selvlært. Han var kjent for å dirigere uten dirigentpinne.

I 1911 kom Scherchen i kontakt med Arnold Schönberg og ble engasjert til å dirigere Schönbergs verk Pierrot Lunaire på turné etter uroppførelsen i 1911. Scherchen virket som dirigent i Riga i 1914–1916, og han fortsatte å arbeide som dirigent, bratsjist og lærer også etter at han, som tysk statsborger, ble internert i Russland under første verdenskrig.

Etter utbruddet av den russiske revolusjon i 1917, som han sympatiserte med, fikk han reise hjem til Berlin. Her startet han en strykekvartett, Scherchen-Quartett, og var kordirigent i flere arbeiderforeninger.

I 1920 etablerte han Melos, et tidsskrift for samtidsmusikk. Han var med på å grunnlegge International Society for Contemporary Music (ISCM) i 1923, og ble snart en ledende profil innenfor den tyske modernismen i mellomkrigstiden.

Scherchen gjestet som dirigent i Leipzig og i Frankfurt am Main, hvor han etterfulgte Wilhelm Furtwängler som sjefdirigent i 1922–1924. Han etablerte seg i Königsberg (nåværende Kaliningrad) og var sjefdirigent der i årene 1928–1933. Han gjestedirigerte Göteborgs Symfoniker, blant annet i april 1929 med Kirsten Flagstad som solist i «Liebestod» fra Tristan og Isolde av Richard Wagner.

Scherchen skrev i denne tiden en bok om orkesterledelse, Lehrbuch des Dirigierens (1929, engelsk utgave Handbook of Conducting), som ble en mye benyttet lærebok i mange land.

Scherchen hadde fra 1922 et engasjement i Winterthur i Sveits, hvor han ledet Orchester Musikkollegium Winterthur. Her bosatte han seg i 1937 som flyktning fra nazismen, etter noen år i Wien og Brussel. Han ledet også Beromünster Radioorkester i Zürich i 1944–1950.

Samtidsmusikk

Hermann Scherchen ledet uroppførelsene av en rekke bemerkede nye verker, blant dem symfoni nr. 1 (1922) og konsert for klaver (1923) av Ernst Krenek, konsertarien Der Wein (1930) og konsert for fiolin og orkester (1936) av Alban Berg, Variasjoner op. 30 (1940) av Anton Webern, symfoni for 13 blåsere (1946) av Richard Strauss og Kontra-Punkte (1953) av Karlheinz Stockhausen.

Han ledet urpremierene på operaer som Il prigionero (1950) av Luigi Dallapiccola, Die Verurteilung des Lukullus (1951) av Paul Dessau (med libretto av Bertolt Brecht) og König Hirsch (1956) av Hans Werner Henze.

På repertoaret hadde Scherchen blant annet en moderne orkesterversjon av Die Kunst der Fuge av Johann Sebastian Bach, og han laget etter hvert sitt egen orkestrering av dette verket.

Fra tidlig i 1930-årene dirigerte Scherchen ved festivalene som ble arrangert av ISCM. Etter andre verdenskrig underviste han ved Biennalen i Venezia og ved sommerkursene for ny musikk i Darmstadt. Blant hans elever var Karl Amadeus Hartmann og Karel Ančerl.

I 1950 etablerte Scherchen musikkforlaget Ars Viva i Zürich, hvor han utga ny musikk foruten glemte klassiske verker. I 1954 grunnla han et elektro-akustisk studio i Gravesano i Sveits som var finansiert av UNESCO. Han utviklet teknologi som skulle forbedre gjengivelser av opptak og elektronisk lyd.

I 1964 dirigerte han for første gang i USA, som del av en større turné. Han gjestet blant annet Philadelphia-orkesteret og New York-filharmonien. I 1966 fikk Scherchen et hjerteanfall mens han ledet en orkesterkonsert i Firenze. Han døde noen dager senere og er begravet i Gravesano.

Innspillinger

Hermann Scherchen etterlot seg innspillinger av et omfattende repertoar, som innbefatter Edvard Grieg, Johann Sebastian Bach, Georg Friedrich Händel, Joseph Haydn, Ludwig van Beethoven, Franz Liszt, Johannes Brahms og Gustav Mahler.

Innspillingene er gjort med forskjellige orkestre, men bærer likevel preg av Scherchens karakteristiske intensitet og klarhet i disposisjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg