Idrett i Danmark

Danmark har en idrettshistorie som ligner den i Norge. I likhet med Norge står breddeidretten og det frivillige idrettslivet sterkt i Danmark. Det har blant annet sammenheng med at de tidligere danske folkehøgskolene drev med idrettsaktiviteter som del av oppdragelsen og utdannelsen. Samtidig var danskene tidlig ute med sine idrettsforeninger, med De Danske Skytterforeninger som den første (1861). Som i storbyene i Europa ble det også etablert ulike idrettsforeninger i de største danske byene mot slutten av 1800-tallet, med gymnastikk som den fremste idretten. I 1896 ble Dansk Idræts-Forbund (DIF) dannet, og seinere i 1929 fikk vi Danske Gymnastik- og Idrætsforeninger (DGI). DIF er mer spesialisert og konkurranseorientert, mens DGI er mer allsidig, folkelig og breddeorientert.

Idrettsforeningene står sterkt i Danmark og utgjør rundt en firedel av alt foreningsliv i landet. Her er DIF og DGI de to største, med omkring 2,6 millioner medlemmer i 2020. Den største andelen av medlemmene tilhører barneidretten, hvor så mange som 86 prosent av barn i alderen 7–15 år var medlemmer i en idrettsforening i 2016. I dag finnes det mange ulike idrettsforeninger, og vi kan nevne eksempler på idretter som fotball, håndball, svømming, gymnastikk, badminton, yoga, kajakk, surfing og rullesport (for eksempel rulleskøyter). Også mosjonsidretter som løping og sykling står sterkt i Danmark. I likhet med Norge og andre europeiske land, ser vi i dag at stadig flere ungdommer og voksne også i Danmark driver med selvorganiserte idretter som fitness og styrketrening. Dette gjelder også nye innovative urbane idretter som eksempelvis parkour.

Den største idrettsforeningen i Danmark er fotballens Dansk Boldspil-Union, som i 2019 hadde nesten 341 000 medlemmer fordelt på over 2100 foreninger. Danmark innførte herrefotball allerede i 1870-årene, som et av de første landene utenfor Storbritannia. De hevdet seg godt i de første olympiske turneringene med gull under jubileumslekene i Athen i 1906 og sølv i 1908 og 1912. Senere tok de bronse i 1948 og sølv igjen i 1960. I 1984 nådde Danmark semifinalen i EM, og i 1992 ble de europamestere i Sverige, deres største fotballprestasjon hittil. Danmark kvalifiserte seg til VM-sluttspillet i 1986, 1998 og 2002, og i 1998 nådde de kvartfinalen. De ble utslått i åttendedelsfinale i 2002, røk ut i gruppespillet i 2010, og utslått igjen i åttendedelsfinalen i 2018. I EM ble de utslått i gruppespillet i 2000 og 2012, og utslått i kvartfinalen i 2004. Danskene ble også utslått i kvalifiseringen til EM i 2016.

Danskene er kjent for en friere spillestil enn sine nordiske naboland og har fostret mange internasjonale storspillere, som brødrene Michael og Brian Laudrup, Allan Simonsen, Preben Elkjær, Peter Schmeichel og Morten Olsen, som alle tilhørte glansperioden til det danske landslaget.

Danskene var også tidlig ute med fotball for kvinner, og det danske kvinnelandslaget har gjort varierende prestasjoner i internasjonale mesterskap. De var med i flere uoffisielle VM tidlig på 1970-tallet og vant to uoffisielle verdensmesterskap. I det første europamesterskapet i 1984 kom de til semifinalen. I 1991, da det for første gang ble arrangert både EM og VM samme år, og EM ble arrangert på hjemmebane, vant Danmark bronsefinalen mot Italia. I VM kom Danmark til kvartfinalen, med tap mot Tyskland. I 1993 tok de igjen bronse i EM. I 1995 nådde de kvartfinalen i VM og røk tidlig ut i EM samme år. De nådde semifinalen i EM i 2001. Kvinnelandslaget har ikke hevdet seg i internasjonale turneringer siden.

Danmarks nasjonalarena er Parken (Telia Parken), som har en kapasitet på 38 000 tilskuere. Den het tidligere Københavns Idrætspark og ligger på Østerbro i hovedstaden København. Den byttet navn da den ble restaurert i 1992. Parken er også hjemmebanen til FC København.

Håndball er opprinnelig et delvis dansk spill, blant annet ble de første reglene nedskrevet i Danmark i 1898. Siden midten av 1990-årene har kvinnelandslaget vært verdensledende og tok i perioden 1996–2004 tre olympiske mesterskap på rad. Fremtredende spillere var Anja Andersen og Camilla Andersen. Også herrehåndballen har gjort det bra i internasjonale mesterskap fra 2010-tallet og fremover. De vant blant annet gull under VM i 2019 og 2021, og sølv under EM i 2014.

En tredje stor dansk idrett er badminton, hvor Danmark er Europas ledende nasjon og har vunnet både VM og OL. Ellers er dansk idrett preget av nærhet til vann med gode utøvere i roing, padling, svømming og seiling. Seileren Paul Elvstrøm vant finnjolle i fire OL på rad (1948–1960), og Ragnhild Hveger satte i 1930-årene hele 42 individuelle verdensrekorder i svømming. I nyere tid har ikke danskene hevdet seg i roing. Siste gullet fikk de under VM i Nederland i 2014.

I sykkelsport har dansker periodevis hevdet seg, både på bane og landevei. Den første store internasjonale prestasjonen var da Bjarne Riis vant Frankrike rundt i 1996. En annen fremstående dansk syklist i samme periode var Rolf Sørensen, som blant annet vant Liège–Bastogne–Liège (1993) og Flandern rundt (1997), i tillegg til to etappeseire i Frankrike rundt. Begge innrømmet etter karrieren at de var blant de mange syklistene som brukte dopingmiddelet EPO på 1990-tallet. Siden har flere dansker utmerket seg på sykkelen. Mads Pedersen ble verdensmester i landeveissykling i 2019, og i 2022 vant Jonas Vingegaard Frankrike rundt – en bragd han gjentok året etter. Det danske herrelaget i forfølgelsesritt på bane har også vært i verdenstoppen i ulike perioder på 2000-tallet, med VM-gull i 2009, 2020 og 2023.

Innen motorsport er det i motorsykkelgrenen speedway Danmark har hevdet seg best. Kjørere som Ole Olsen, Hans Nielsen og Erik Gundersen har alle vunnet VM flere ganger.

Danmark har også deltatt i de olympiske vinterlekene, uten å hevde seg blant de fremste nasjonene. Det danske herrelandslaget i ishockey har imidlertid holdt seg i den beste gruppen i VM på 2000-tallet og har ved flere anledninger vært rangert blant de ti beste lagene i verden.

• idrett
• Danmark