landeveissykling

Her er Tadej Pogačar avbildet under siste etappe av Frankrike rundt i 2020. Han vant etapperittet sammenlagt. I de senere år har det blitt vanlig å pryde både sykkel og sykkelrytter i fargene til trøya han vinner. I dette tilfellet den gule ledertrøya.

Landeveissykling er en konkurransegren i sykkelsport som arrangeres på veier eller gater. Landeveissykling kan gå som fellesstart-ritt eller som tempo-ritt med enkeltstart, det siste individuelt eller lagtempo. Etapperitt går over flere dager med overveiende fellesstart-etapper, men også tempo-etapper. Endags-ritt starter og slutter på samme dag.

Sykkelen

En landeveissykkel (racersykkel) veier normalt mellom seks og ti kilo og har bukkehornstyre, kjedegir med flere utvekslinger og felgbremser på smale og forholdsvis store hjul, men i den senere tid er også skivebremser innført på disse syklene. For å minske luftmotstanden benyttes i temporitt (og banesykling) ofte lukkede platehjul i stedet for eikehjul bak, samt en forlengelse av styret fremover med hvileputer for underarmene (tempobøyle). Syklistene bruker hjelm, trøye, sykkelbukser til midt på låret, hansker og stive sykkelsko som festes til pedalen med en klikklås under skoen.

Fellesstartritt

I fellesstart-ritt starter inntil 200 deltakere samtidig. Løypa kan ha start og innkomst på forskjellig sted, eller det sykles flere runder i ei rundløype, for eksempel i gate-ritt. Distansene varierer, i mesterskap opp til 200 kilometer for amatører (kvinner 140 kilometer) og 280 kilometer for profesjonelle. Det gjelder å komme først til mål (det er sykkelen som må krysse målstreken), tiden spiller ingen rolle, og det er viktig å spare krefter ved å ligge bak andre deltakere lengst mulig, samtidig som man må passe på at ryttere som prøver å kjøre fra hovedfeltet (gjør utbrudd) ikke får for stort forsprang. Selv om det kåres individuelle vinnere er fellesstart-sykling i stor grad en lagidrett, hvor taktikk og samarbeid mellom ryttere på samme klubb- eller nasjonslag er avgjørende for utfallet.

Temporitt

I tempo-ritt starter deltakerne enkeltvis med faste tidsintervall, og det gjelder å sykle løypa raskest mulig. Lagtempo er tempo-ritt for to eller flere hvor syklistene holder sammen og skifter på å dra laget. NM-distanser i temporitt er 50 kilometer for menn og 30 kilometer for kvinner, i lagtempo henholdsvis 70 og 30 kilometer.

Etapperitt

Thor Hushovd på Champs-Élysées under den siste etappen av Franrike rundt i 2006 som han vant. Australieren Stuart O’Grady til venstre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Etapperitt går over flere dager med sammenlagt tid for alle etapper som avgjørende. Dagsetappene er vanligvis fellesstart-ritt, noen på fjellveier med store høydeforskjeller (klatreetapper), men også tempo- og lagtempoetapper. De største etapperittene er Frankrike rundt, Italia rundt og Spania rundt, hvor profesjonelle sykkelstjerner som Fausto Coppi, Jacques Anquetil, Eddy Merckx, Bernard Hinault, Miguel Indurain og den nå dopingdømte Lance Armstrong er skapt.

Endagsritt

Endagsrittene starter og slutter på samme dag. Eksempler på endags-ritt er øvelser i OL og VM, Paris – Roubaix, Birkebeinerrittet og Sundvolden Grand Prix.

Turritt

I turritt er deltakerne inndelt i femårige aldersklasser tilsvarende turrenn på ski. De lengste norske tur-rittene er Styrkeprøven fra 1967 (540 kilometer Trondheim – Oslo) og Jotunheimen Rundt fra 1991 (430 kilometer Lærdal – Sogndal via Valdresflya og Sognefjellet). Birkebeinerrittet fra 1993 (89 kilometer Rena – Lillehammer) er et av verdens største tur-ritt med terrengsykler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg