Landeveissykling, konkurransegren i sykkelsport som arrangeres på veier eller gater. Landeveissykling kan gå som fellesstartritt eller som temporitt med enkeltstart, det siste individuelt eller lagtempo. Etapperitt går over flere dager med overveiende fellesstartetapper, men også tempoetapper.

En landeveissykkel (racersykkel) veier 7–10 kg og har bukkehornstyre, kjedegir med mange utvekslinger og felgbremser på smale og forholdsvis store hjul. For å minske luftmotstanden benyttes i temporitt (og banesykling) ofte lukkede platehjul i stedet for eikehjul bak, samt en forlengelse av styret fremover med hvileputer for underarmene (tempobøyle). Syklistene bruker hjelm, trøye, sykkelbukser til midt på låret, hansker og stive sykkelsko som festes til pedalen med en klikklås under skoen.

I fellesstartritt starter inntil 200 deltakere samtidig. Løypa kan ha start og innkomst på forskjellig sted, eller det sykles flere runder i ei rundløype, f.eks. i gateritt. Distansene varierer, i mesterskap opp til 200 km for amatører (kvinner 140 km) og 280 km for profesjonelle. Det gjelder å komme først til mål, tiden spiller ingen rolle, og det er viktig å spare krefter ved å ligge bak andre deltakere lengst mulig, samtidig som man må passe på at ryttere som prøver å kjøre fra hovedfeltet (gjør utbrudd) ikke får for stort forsprang. Selv om det kåres individuelle vinnere er fellesstartsykling i stor grad en lagidrett, hvor taktikk og samarbeid mellom ryttere på samme klubb- eller nasjonslag er avgjørende for utfallet.

I temporitt starter deltakerne enkeltvis med faste tidsintervall, det gjelder å sykle løypa raskest mulig. Lagtempo er temporitt for fire- eller tremannslag hvor syklistene holder sammen og skifter på å dra laget. NM-distanser i temporitt er 50 km for menn og 30 km for kvinner, i lagtempo henholdsvis 70 og 30 km.

Etapperitt går over flere dager med sammenlagt tid for alle etapper som avgjørende. Dagsetappene er vanligvis fellesstartritt, noen på fjellveier med store høydeforskjeller (klatreetapper), men også tempo- og lagtempoetapper. De største etapperittene er Frankrike rundt, Italia rundt og Spania rundt, hvor profesjonelle sykkelstjerner som Fausto Coppi, Jacques Anquetil, Eddy Merckx, Bernard Hinault, Miguel Indurain og den nå dopingdømte Lance Armstrong er skapt.

I turritt er deltakerne inndelt i femårige aldersklasser tilsvarende turrenn på ski. De lengste norske turrittene er Styrkeprøven fra 1967 (540 km Trondheim–Oslo) og Jotunheimen Rundt fra 1991 (430 km Lærdal–Sogndal via Valdresflya og Sognefjellet). Birkebeinerrittet fra 1993 (89 km Rena–Lillehammer) er et av verdens største turritt med terrengsykler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.