løping - idrett

I sprint brukes startblokker. I store mesterskap er det høytalere i hver bane og et startkontrollapparat som registrerer rykk. Bildet viser en av semifinalene på 100 meter under VM i Beijing 2015. Norgesrekordholderen Ezinne Okparaebo er andre løper fra venstre med nr 646 på ryggen. Daphne Skippers, fjerde løper fra venstre, vant heatet.
/Reuters/NTB Scanpix.

Løping, konkurranse hvor deltakerne tilbakelegger en viss distanse på tid. I friidrett grupperes løpsøvelsene i baneløp (flatløp, hekkeløp og hinderløp), i landeveis- og gateløp (for eksempel maraton) og i terrengløp. Både på bane og landevei arrangeres stafettløp mellom lag.

Flatløp

Flatløpene er inndelt i sprint, mellomdistanseløp og langdistanseløp, samt i stafettløp for firemannslag med overrekkelse av en stafettpinne i vekslingene mellom etappene.

Sprint

Kortdistanse omtales som sprintløp. Her er mesterskapsøvelser 100, 200 og 400 meter utendørs og 60, 200 og 400 meter innendørs.

Rekorder noteres også på 50 meter inne og 150, 300 og 600 meter ute.

Mellomdistanse

Mellomdistanseløp er distanser fra og med 600 meter til og med 3000 meter (for kvinner regnes 3000 m som langdistanseløp). Mesterskapsøvelser er 800 meter og 1500 meter.

Rekorder noteres dessuten på 1000 m, 1 engelsk mil (1609 meter), 2000 meter og 3000 meter. I Norge noteres dessuten bestenotering på 600 meter.

Langdistanse

Ingrid Kristiansen har vært en av de fremste norske langdistanseløpere gjennom tidene. Mellom 1986 og 1993 holdt hun verdensrekorden både på 5000 meter, 10 000 meter og i maraton. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Langdistanseløp er løp som er lengre enn 3000 meter. Mesterskapsøvelser er 5000 og 10 000 meter på bane og halvmaraton og maraton på vei.

Rekorder noteres dessuten på 20 000 meter, 25 000 meter, 30 000 meter og én times løp på bane, samt på 10, 15, 20, 25, 30 og 100 km landeveisløp. Se også distanseløp og ultramaratonløp.

Stafett

Stafettløp er en lagkonkurranse hvor deltakerne på laget avløser hverandre (veksler) og hver tilbakelegger en viss del (etappe) av totaldistansen. I vekslingene overleveres en stafett (gjerne kalt stafettpinne eller pinne), en hul sylinder av tre, plast eller metall, til neste løper.

I internasjonale mesterskap konkurreres det i 4×100 meter og 4×400 meter (stafett). Det noteres også rekorder for på 4×200 meter, 4×800 meter, 4×1500 meter stafett (den siste bare for menn, NM-øvelse)

Det noteres norsk rekord for 1000 meter stafett (100 + 200 + 300 + 400 meter).

Hekkeløp

Karsten Warholm vinner 400 m hekk under Diamond League-stevnet i Stockholm i juni 2017.
Warholm i fullt driv på langhekken
Av /TT Nyhetsbyrån, SCANPIX.

I hekkeløp passeres ti veltbare hekker underveis. I de store mesterskapene konkurreres det i: 100 m hekk (kvinner) 110 meter hekk (menn) og 400 meter hekk, også kalt langhekk (begge kjønn). For kvinner er hekkehøydene 84 cm i 100 meter hekk og 76,2 cm i 400 meter hekk, for menn 106,7 cm i 110 meter hekk og 91,4 cm i 400 meter hekk.

Hinderløp

I hinderløp passeres fem tunge hindre per runde. Det ene hinderet er plassert enten utenfor eller innenfor (vanligvis) den ene svingen med en bred vanngrav bak, slik at rundelengden kan variere. OL og VM-øvelsen er 3000 meter hinder for begge kjønn.

Banen

En utendørs friidrettsbane er en 400 meter lang rundbane med to langsider og to svinger. Banens indre begrensning er en hvit list (kan erstattes av en hvit linje på langsidene), og banelengden måles 30 cm fra utsiden av listen.

Banen er delt i 6–8 individuelle baner (skilt av 5 cm brede hvite linjer), som er 122 cm brede inkludert den ytterste hvite linjen.

Friidrettsarena med markering av hvor de enkelte øvelsene gjerne utføres.

Av /Store norske leksikon ※.

Landeveisløp og gateløp

Landeveisløp foregår på veier og gater (gateløp) med fast dekke. Mest kjent er maratonløp (42 195 meter), som er øvelse i norske og internasjonale banemesterskap med start og målgang inne på banen.

Andre standarddistanser er 10 km, 15 km, 20 km, halvmaraton (VM og NM), 25 km (NM til 1986) og 30 km.

Terrengløp

Foto fra EM i terrengløp 2010 i Portugal.
Av .
Lisens: Gnu FDL

Terrengløp foregår på jevn sti, vei eller mark i et småkupert terreng, i Norge over distansene 2–20 km. NM-distanser i 2011 var 3 og 10 km for menn og 2 og 6 km for kvinner, samt terrengstafett for begge kjønn. I terrengløp kåres det mestere både individuelt og for lag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg