Speedway, i motorsykkelsport hastighetsløp på rundbane med to langsider og to venstresvinger og underlag av grus. Banelengden er 285–400 m. Motorsyklene mangler bremser og girkasse, før start velges utveksling etter bane- og føreforhold ved å bytte ut drev i motor og bakhjul. Motorstørrelsen er inntil 500 cm3. I konkurranser kjører man 15–20 heat à fire runder, i hvert heat fellesstart mellom (vanligvis) fire førere. Man kjører alltid mot urviseren, dvs. kun venstresvinger. Alle møter hverandre innbyrdes og kjører like mange heat; i hvert heat får man tre poeng for seier, to poeng for andreplass og ett poeng for tredjeplass.

Isbaneløp er speedway på is, også kalt iceracing. Man benytter dekk med lange pigger.

Langbaneløp minner om speedway, men kjøres med større fart på baner som er ca. 1000 m lange, gjerne travbaner; også kalt longtrack. Motorsyklene har to gir, og det starter vanligvis seks førere per heat. Kan også kjøres på gress (gressbaneløp).

De første former for speedway er kjent fra USA og Storbritannia rett etter 1900 (kalt dirt track racing). Moderne speedway stammer fra Australia i 1920-årene og kom til Europa like etter, hvor Storbritannia ble ledende nasjon. VM individuelt er arrangert siden 1936, senere også for par og lag. VM i isbaneløp fra 1966, i langbaneløp fra 1971.

I Norge er speedway organisert i Norges Motorsykkelforbund. NM i speedway fra 1938, i langbaneløp fra 1932. Leif «Basse» Hveem ble europamester på langbane i 1957, Jon Ødegaard i 1970. Henry «Stompa» Andersen ble europamester i speedway i 1955.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.