Alkibiades var en athensk statsmann og feltherre av fornemste slekt som vokste opp hos sin slektning Perikles. Han var elev av Sokrates. Dyktighet og store ambisjoner sikret ham fra ca. 420 fvt. ledelsen over de ytterliggående demokratene og dermed grunnlag for en aggressiv videreføring av peloponneserkrigen.

Alkibiades var drivkraften bak den dristige athenske flåteekspedisjonen til Sicilia i 415 og fikk selv kommandoen. I startfasen ble det oppdaget hærverk på en mengde Hermes-statuer i Athen, noe som førte til religiøs panikkstemning. Mistanken rettet seg mot det aristokratiske klubbmiljøet Alkibiades hørte hjemme i, og han ble hjemkalt og stevnet.

Alkibiades flyktet da til Peloponnes. Han ble i sitt fravær dømt til døden, men fortsatte sin personlige karrierejakt, nå som hjernen bak spartanernes motstand mot Athen og deres landblokade av Attika. Da han tapte tillit i Sparta, forsøkte han å vinne fotfeste i Athen igjen ved på egen hånd å engasjere perserne mot Sparta. Det klarte han ikke, men Alkibiades ble tatt til admiral for en flåte og vant flere viktige seire. Han kunne likevel ikke snu utviklingen i krigen, og ble under de tretti tyranner forvist og myrdet i landflyktighet hos perserne.

  • Ellis, Walter M.: Alcibiades, 1989, isbn 0-415-00994-4, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.