Philadelphia. Kart over sentrum.
Deler av Philadelphias forretningssentrum sett fra New Jersey-siden. I forgrunnen elven Delaware. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Philadelphia er den største byen i delstaten Pennsylvania i USA. Byen ligger ved sammenløpet av elvene Delaware og Schuylkill og har 1 604 000 innbyggere. Philadelphias storbyregion, kjent som Delaware Valley, omfatter også områder i Delaware (Wilmington), New Jersey (Trenton) og Maryland og har 6,2 millioner innbyggere (US Census, 2020).
Philadelphia var USAs første hovedstad og har mange kulturminner fra landets tidlige historie som selvstendig nasjon.
Philadelphia er et finansielt sentrum både for Pennsylvania og for den firestatlige storbyregionen Delaware Valley. Byen har havn langs vestbredden av elva Delaware. Informasjonsteknologi, bioteknologi, forskning og utdanning er viktig, i tillegg til tjenesteytende sektor. Den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet her i 1776, og byens historie tiltrekker mange turister.
Philadelphia er også et av USAs viktigste bank- og forsikringssentre. Byens børs, grunnlagt i 1790, er den eldste i landet. Industrien er i senere år særlig konsentrert i Valley Forge-området i nordvest.
Philadelphia er et vei- og jernbaneknutepunkt med trikk, t-bane og trolleybusser som knytter byen til forstedene og andre byer i Delaware Valley. Den internasjonale lufthavnen ligger 11 kilometer utenfor bysentrum. En lang hengebro fører over Delaware til Camden i New Jersey.
Byen er et av landets ledende sentre for utdanning og akademisk forskning. Det finnes flere universiteter, blant annet:
Verdens første elektroniske datamaskin ble satt i drift ved University of Pennsylvania i 1945. I tillegg finnes mange høyskoler, institutter og akademier.
Byen rommer en lang rekke museer, blant annet Academy of Natural Sciences of Drexel University, Amerikas eldste naturhistoriske forskningsinstitusjon og museum, grunnlagt i 1812, og det internasjonalt berømte Philadelphia Museum of Art. Videre har byen et museum over den første svenske innvandringen til Amerika (Nya Sverige), American Swedish Historical Museum, og et av landets eldste museer over afrikansk-amerikansk kulturarv, African American Museum in Philadelphia.
American Philosophical Society regnes som USAs første forening for lærde, grunnlagt av Benjamin Franklin i 1743. Foreningen har hovedkvarter i Philosophical Hall, et av byens landemerker som også huser museum med utstillinger fra april til desember. Et annet landemerke er Independence Hall, byens historiske capitol-bygning hvor den amerikanske uavhengighetserklæringen ble ratifisert i 1776 og USAs grunnlov undertegnet i 1787. Independence Hall står oppført på UNESCOs verdensarvliste, og tårnets originale klokke – frihetssymbolet Liberty Bell – står utstilt i en paviljong like ved.
Academy of Music er et av landets eldste operahus og er hovedsete for Philadelphia Ballet og Opera Philadelphia. Det berømte Philadelphia-orkesteret har hovedkvarter i Kimmel Center for the Performing Arts. Philadelphia har katolsk erkebiskop med sete i Cathedral Basilica of Saints Peter and Paul.
Bykjernen er regulert i strengt rutemønster, etter grunnleggeren William Penns byplan. Over den sentrale plassen Penn Square med byens rådhus går hovedaksene Broad Street og Market Street. Ved den østlige delen av Market Street ligger bydelen Society Hill, kjent for sine brosteinsgater, mursteinsfortau og historiske gatelykter. Den nordlige delen av Society Hill er sammen med Old City et av Philadelphias eldste strøk, der kvekerne først slo seg ned. Midtpunktet i gamlebyens vernede bebyggelse er Independence Hall, ferdigstilt i 1753. Andre viktige bygninger er Carpenters’ Hall, hvor den første kontinentalkongress møttes i 1774, og Congress Hall, hvor USAs kongress holdt sine møter 1790–1800.
På vestsiden av Penn Square ligger Penn Center, kjernen i Philadelphias sentrale forretningsstrøk med mange skyskrapere. Benjamin Franklin Parkway knytter bykjernen sammen med den vakre Fairmountparken i nordvest, beliggende på begge sider av Schuylkillelven. Parken rommer mange skulpturer og kunstverk, historiske bygninger, botaniske hager og den første dyrehagen som ble etablert i USA.
Sør i Philadelphia ligger nabolaget Southwark, som ble bebygd av svenske kolonister allerede i 1643. Southwark ble innlemmet i Philadelphia ved byutvidelsen i 1854. I kirken Gloria Dei («Old Swedes’»), innviet i 1700, ble det enda på 1800-tallet preket på svensk.
Før Philadelphia ble grunnlagt i 1682, var området bebodd av urfolket lenape. Philadelphia ble grunnlagt som en kvekerkoloni av William Penn, som hadde fått rettigheter til å opprette provinsen Pennsylvania ved et kongelig frihetsbrev av Karl 2 i 1681. Penn inngikk en vennskapsavtale med lenape, som avsto sitt landområde til engelskmennene. Bynavnet er gresk og betyr broderkjærlighet.
Universalgeniet Benjamin Franklin kom til Philadelphia i 1723 og spilte en stor rolle for byens utvikling.
Uavhengighetserklæringen som ble undertegnet her i 1776 ble starten på USAs historie som selvstendig nasjon, og Philadelphia regnes derfor som unionens fødeby. Byen ble landets første hovedstad da Parisavtalen av 1783 gjorde formelt slutt på den amerikanske uavhengighetskrigen (offisiell hovedstad fra 1783 til 1789, midlertidig hovedstad fra 1790 til 1800).
Folketallet var 41 000 år 1800 og steg til 121 000 i 1850, 1 294 000 i 1900 og rekordhøye 2 072 000 i 1950. Etter 1950 har befolkningen gått tilbake.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.