Gazastripen, region (dels omtalt som Gazastripen, dels bare som Gaza) i Palestina, landområde ved sørøstlige del av Middelhavet, avgrenset i nordøst og sørøst mot Israel, i sør mot Egypt.

Gazastripen dekker et område på 360 km2 og er 40 km langt. Området har omtrent 1 816 000 innbyggere (2014), hvorav rundt 1,25 millioner er registrert som flyktninger av FN. Hovedby: Gaza by.

Gazastripen er en kystslette med sandklipper, sanddyner og nord–sørgående høydeformasjoner som gir sletta helling mot vest, og i nord også mot øst. Høyeste punkt er 105 meter over havet i sørøst. Området er dekket av betydelige løsmasser, vesentlig sand, av forskjellig geologisk opprinnelse.

Gazastripen ligger i overgangssonen mellom den forholdsvis nedbørrike israelske kystsonen, de semiaride slettene av nordre Negev i øst og den tørre Sinaiørkenen i sør.

Gjennomsnittlig årlig nedbørmengde varierer mellom 400 mm i nord og knapt 200 mm lengst i sørøst. I årets varmeste måned, august, er temperaturen i gjennomsnitt 25° C, mens det for januar er 13° C.

Gazastripens moderne historie, i perioden fra det osmanske rikets fall under første verdenskrig, er preget av okkupasjon og uro.

Opprettelsen av staten Israel i mai 1948, som følge av FNs delingsplan fra 1947, førte til den første arabisk-israelske krig, og til at Gazastripen ble okkupert av Egypt, som deretter kontrollerte området til den israelske innmarsjen og okkupasjonen under Seksdagerskrigen i 1967. Området var da kraftig minket. Det som hadde utgjort Gaza i FNs delingsplan var betraktelig større enn det Gaza som stod igjen etter krigen i 1948-49. Mellom krigene i 1948-49 og 1967 hadde Israel også gått inn i området under krigen i 1956, men trukket seg ut etter amerikansk press.

Gazastripen var lenge et av kjerneområdene for palestinsk nasjonalisme. I 1987 brøt den første intifadaen ut i Gaza, og spredte seg deretter til Vestbredden.

Som følge av Oslo-avtalene på 1990-tallet ble Gazastripen en del av det palestinske selvstyreområdet, og i en framtidig palestinsk statsdannelsen. Ledelsen av selvstyremyndigheten ble først etablert i Gaza, i 1994.

De 21 israelske bosettingene ble fraflyttet først i 2005, og kontrollen med hele området tillagt palestinske myndigheter. I 2006–07 kom det til en dels voldelig maktkamp mellom de to største palestinske partiene, al-Fatah og Hamas, som endte med at Hamas tok makten i Gaza.

Hamas og andre islamistiske grupper har betydelig fotfeste på Gazastripen, og de har fra det andre palestinske opprøret intifadaen i 2000 brukt området til å beskyte sivile mål i Israel med raketter. Dette har ført til en rekke israelske aksjoner mot Gaza, inklusive flere større operasjoner.

Se også artikkelen Gazastripens historie.

Gazastripens økonomi har etter Israels okkupasjonen i 1967 vært sterkt avhengig av den israelske – etter tidligere å ha vært knyttet til Egypts. Denne situasjonen vedvarte etter at de palestinske selvstyreområdene i 1994, og økonomien har blitt skadelidende under et forverret politisk forhold mellom palestinske og israelske myndigheter på 2000-tallet. Ikke minst har dette vært tilfellet etter den andre intifada, fra høsten 2000.

Palestinsk økonomi generelt er sterkt avhengig av Israel; for Gazastripen er avhengigheten enda større enn for Vestbredden, som har et noe bedre næringsgrunnlag, samt en grense mot Jordan.

Gazastripen har svært få naturressurser, og bare en mindre del av området er egnet til jordbruk, vesentlig grunnet dårlig jordsmonn og mangel på vann.

Det er anslått at rundt 65 prosent av den yrkesaktive delen av befolkningen i Gaza er sysselsatt i tjenesteytende sektor; omtrent 20 prosent i industrien og vel 10 prosent i landbruket. Sysselsettingen i begge sistnevnte sektorer har sunket som følge av Israels isolasjonspolitikk.

Industrien består vesentlig av små familieforetak som produserer forbruksvarer, samt foredler jordbruksprodukter, blant annet olivenolje.

Fra jordbruket eksporteres særlig sitrusfrukter og blomster. Flere appelsinlunder er blitt ødelagt av israelske styrker, begrunnet med sikkerhetshensyn.

Den økonomiske avhengigheten av Israel, og dermed sårbarheten for Gazas økonomi, har særlig vært knyttet til transport og til restriksjoner på flyten av personer og varer.

Siden okkupasjonen i 1967 har Israel – av sikkerhetsmessige årsaker – tatt total kontroll med trafikk til og fra Gaza, også sjøveien. Praktisk talt all handel med omverdenen må gå via Israel. Eksport av varer fra Gaza er i senere år langt på vei umuliggjort på grunn av Israels blokade.

Tilsvarende har det vært vanskelig å få varer inn i området, annet enn gjennom smugling – gjennom tuneller – fra Egypt. Også Egypt har i hovedsak holdt grensen stengt. Denne politikken har også forhindret palestinsk arbeidskraft i Gaza i å ta seg arbeid i Israel, hvilket inntil intifadaen i 2000 var en svært viktig inntektskilde. Før dette fant over 30 000 arbeid i Israel; etter intifadaen sank tallet til en tidel, for senere i praksis å ha opphørt.

Israel har også kontrollert vann- og energiforsyningen. Vannforbruket til husholdning og næringsvirksomhet har de senere år vært betydelig større enn naturlig tilsig av vann, slik at grunnvannstanden er synkende med intrusjon av saltvann. Vannet er enkelte steder til dels sterkt forurenset og uegnet som drikkevann.

Standarden på all infrastruktur, vann- og energiforsyning, kloakkering, avfallshandtering og veinett, er gjennomgående meget lav. Den offentlige infrastruktur ble hardt rammet av de omfattende israelske militære aksjonene mot Gaza etter 2000. Den internasjonale flyplassen, åpnet ved Rafah i 1998, har måttet stenge, og planene for en ny er lagt på is.

Gazastripens økonomi ble særlig rammet av den krigstilstand som rådde mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene etter den andre intifada, og som førte til en sterk økonomisk tilbakegang i 2000–02 og senere. Fra september 2000 til 2002 er det anslått at det palestinske bruttonasjonalproduktet sank med 40 prosent.

Gazastripen omtales ofte som et av de tettest befolkede områder noe sted; særlig gjelder dette de åtte flyktningleirene med rundt 1,25 millioner FN-registrerte flyktninger, som utgjør et klart flertall av områdets omtrent 1,8 millioner innbyggere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

13. juli 2014 skrev George Gooding

"Gazastripen er et av de tettest befolkede områder noe sted" står det her, som benyttes ofte i norske medier; men hva er bakgrunnen for denne påstanden?

Befolkningstallene i artikkelen er utdaterte, men på dets grunnlag er befolkningstettheten på Gazastripen ca. 3600 per kvadratkilometer. Dette er ikke i nærheten av å være "et av de tettest befolkede områder noe sted", men er en ganske alminnelig tetthet for urbane områder.

Mer oppdaterte tall tilsier at tettheten er nå oppe i 5000 per kvadratkilometer, men dette er fremdeles ikke blant toppen hvis man sammenligner med alle andre områder i verden, spesielt av samme størrelse.

SNL bør derfor drøfte hvorfor denne artikkelen er ordlagt på denne måten, og om teksten bør endres slik at den blir korrekt.

14. juli 2014 skrev Dag Leraand

Artikkelen har ikke vært oppdatert i elektronisk versjon før nå. Innbyggertall for Gazastripen er uklare, men anslås per 2014 til over 1,8 millioner. Dette er fordel på et areal på 360 kvadratkilometer, hvilket i seg selv gir en forholdsvis høy befolkningstetthet. At Gazastripen er 'et av de tettest befolkede områder i verden' er selvsagt relativt. Men Gazastripen som sådan er ikke et urbant område, med det innbefatter noen tett befolkede byområder – samt, ikke minst, åtte svært tett befolkede flykningleire. Eksempelvis er det i én av disse, Beach Camp, ifølge FN-organisasjonen UNRWA, 87 000 flyktninger på 0,52 km2; i en annen, Jabalia, er det
110,000 registrerte flyktninger på 1,4 km2.
Gazastripens spesielle karakter, inklusive det forhold at området er blokkert av Israel og Egypt, gjør at det vanskelig kan sammenlignes med et hvilket som helst annet landområde.

22. juli 2014 skrev George Gooding

Akkurat. Desto mindre et område man velger ut, desto tettere et område kan man danne. For å bruke "tettest i verden" eller lignende språk, må disse sammenlignes med lignende størrelse områder. Det blir nok vanskelig å sammenligne disse flyktningleirene med alle andre steder i verden på 0,5-1,5 km2. Uansett kan man nok fastslå at det er meget tette områder, men å ekstrapolere dette til å gjelde hele Gazastripen blir misvisende.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.