Faktaboks

Administrasjonssenter
Segalstad bru
Fylke
Innlandet (frå 01.01.2020, tidlegare Oppland)
Innbyggjartal
6 079 (2022)
Landareal
1 146 km²
Høgaste fjell
Nordre Langsua (1552 moh.)
Innbyggjarnamn
gausdøl
Målform
nøytral
Kommunenummer
3441 (frå 01.01.2020, tidlegare 0522)

Kommunevåpen

Gausdal

Gausdal. Fjellgarden Forsetsetrene vest i kommunen, med utsikt mot mellom anna Skeikampen.

Av /NTB Scanpix ※.

Gausdal er ein kommune i Innlandet fylke. Kommunen svarer omtrent til Gausas dalføre med sidedalar. Grensa i aust går øvst i dalsida mot Gudbrandsdalslågen (Øyer kommune), og i sør tek Lillehammer den nedste delen av dalføret. Resten av sørgrensa går over fjellviddene mot Valdres (Gausdal Vestfjell, også kalla Langsua). Nordgrensa går også over fjellvidder i 1000 meter-nivået og deler Espedalsvatnet med Sør-Fron.

Gausdal kommune blei danna i 1962 ved samanslåing av Østre Gausdal og Vestre Gausdal, som i tida 1879–1962 var eigne kommunar.

Natur

Langsua nasjonalpark med Ormtjønnkampen, Her finst ein større urskog av gran.

Berggrunnen er skifer i dalane og næraste del av Vestfjellet. Elles er berggrunnen stort sett sparagmitt. Det er gjort fleire malmfunn, og på 1800-talet blei det mellom anna drive nikkelgruver i Espedalen.

Dei lågare høgdedraga er skogkledde, medan det er mykje snaufjell i dei høgare delane i nord og vest. I nord ligg Skeikampen (1124 meter over havet) og Prestkampen (1244 meter over havet) på grensa til Ringebu. Over setergrendene og myrane i sørvest hevar mellom anna Ormtjernkampen (1123 meter over havet) seg med urørt fjellskog. Heile Vestfjellet og ein del fjellskog er statsallmenning. Heilt i nordvest når Nordre Langsua 1553 meter over havet på grensa til Sør-Fron. Vidda og skogområda i vestre del av kommunen er verna som nasjonalpark, sjå Langsua nasjonalpark. Dei vidstrekte myrområda omkring elvene Hynna og Mossa er internasjonalt verna etter Ramsar-konvensjonen.

Befolkning og busetjing

Segalstad bru
Gausdal ved kommunesenteret Segalstad bru.
Av /Riksantikvaren.
Lisens: CC BY SA 4.0

Det meste av busetjinga finst innan ein radius på 10 kilometer frå administrasjonssenteret Segalstad bru. Gausdal har hatt eit innbyggartal mellom 5000 og 7000 sidan 1830-åra, med toppar omkring 1860 og 1950. Sidan 1980 har folketalet vore nokså stabilt. I tiårsperioden 2015–2024 gjekk folketalet tilbake med 0,5 prosent, mot ein auke på 2,2 prosent i Innlandet fylke.

Tettstader

Ifylgje definisjonen til Statistisk sentralbyrå er det tre tettstader i Gausdal. Tettstadene er til saman 3,2 km², og omfattar 0 % av arealet i kommunen.

Tettstad Innbyggjarar Andel* Areal
Follebu 1 210 20 % 1,1 km²
Segalstad bru 1 053 17 % 1,4 km²
Forset 596 10 % 0,7 km²
Sum 2 859 47 % 3,2 km²

* Andelen av innbyggjarane i Gausdal kommune som bur i tettstaden.

Næringsliv

Skei
Gausdal er ein stor hyttekommune. Den største konsentrasjonen av fritidsbustader finst ved Skei.
Helvete i Gausdal
Elvegjelet Helvete, ein kjend naturformasjon i Gausdal.
Helvete i Gausdal
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Jordbruket er for det meste prega av husdyrhald og fôrproduksjon. Husdyra utnyttar også fjellbeite. Skogbruket har mykje å seie. Etter Lillehammer er Gausdal den mest skogrike kommunen i Gudbrandsdalen. I 2016 var avverkinga 73 000 m³, i hovudsak gran. I alt 8,1 prosent av arbeidsstyrken er sysselsett i primærnæringane (2021), mot 2,3 prosent i landet samla sett.

Trelast- og trevareindustrien står for halvdelen av industrisysselsetjinga. Gausdal Bruvoll er det største andelssagbruket i landet. Pretre har takstolfabrikk på Segalstad bru. Her ligg også anlegget til Q-Meieriene.

Gausdal har relativt beskjeden vasskraftproduksjon. Dei seks vasskraftverka i kommunen produserer til saman 55,4 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Roppa (i drift fra 1976), som står for om lag seksti prosent av vasskraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Svatsum 2 (2009) og Holsfossen (1930). Hafslund ECO Vannkraft er hovudeigar av om lag åtti prosent av vasskraftproduksjonen i kommunen. Nest største eigar er Svatsum Elektrisitetsverk med om lag ein femtedel.

Kommunen har stor turisme, særleg i vintersesongen. I fjellet er det fleire høgfjellshotell, i tillegg til mange private hytter og fjellstover. Store område er lagde ut for hyttebygging; i perioden 2006–2022 auka talet på fritidsbustader med 48 prosent, og talde 3100 einingar i 2022.

Gausdal har eit underskot på arbeidsplassar, med ei netto utpendling som svarer til 29 prosent av arbeidsstyrken (2021). Om lag ein tredel av dei yrkesaktive i Gausdal pendlar til Lillehammer.

Samferdsel

Fylkesveg 255 (Vinstra–Fåberg) går gjennom Vestre Gausdal, fylkesveg 254 (Segalstad bru–Tretten) går gjennom Østre Gausdal. Frå Østre Gausdal går Peer Gynt-vegen mot nordvest forbi Skeikampen og over fjellet til Vinstra. Frå Forset i Vestre Gausdal går det fjellveg sørvestover til Etnedal og Valdres. Vegnettet har mykje å seie for turisttrafikken.

Administrativ inndeling og offentlege institusjonar

Kart: Gausdal kommune i Innlandet

Gausdal kommune i Innlandet fylke.

Kart: Gausdal kommune i Innlandet
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Gausdal høyrer til Innlandet politidistrikt, Vestre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Lillehammerregionen saman med Lillehammer og Øyer.

Gausdal kommune svarer til dei fem sokna Aulstad, Follebu, Svatsum, Vestre Gausdal og Østre-Gausdal i Sør-Gudbrandsdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kyrkja.

Mot slutten av 1800-talet høyrde Gausdal til Søndre Gudbrandsdalen fogderi (futedømme) i Kristians amt.

Delområde og grunnkrinsar i Gausdal

For statistiske formål er Gausdal kommune (per 2016) delt inn i tre delområde med til saman 33 grunnkrinsar:

  • Østre Gausdal: Engjom 1, Engjom 2, Engjom 3, Myra 1, Myra 2, Myra 3, Myra 4, Fjerdum 1, Fjerdum 2, Fjerdum 3, Fjerdum 4, Fjerdum 5, Follebu 1, Follebu 2, Follebu 3, Follebu 4, Follebu 5, Follebu 6
  • Vestre Gausdal sør: Forseth 1, Forseth 2, Forseth 3, Forseth 4, Forseth 5, Auggedal 1, Auggedal 2, Vestfjell 1, Vestfjell 2
  • Vestre Gausdal nord: Bødal, Olstad, Børde, Nedre Svatsum, Øvre Svatsum, Espedalen

Historikk og kultur

Veisten Gård er ein tidlegare skysstasjon frå 1846 med gammalstove frå 1700-talet. Nord for Follebu ligg Bjørnstjerne Bjørnsons heim Aulestad. På Segalstad bru er det minnesmerke frå trefningar i 1940. I Vestfjellet ligg Kittilbu utmarksmuseum. Den tidlegare folkehøgskulen Vonheim sør for Aulestad er i dag mellom anna museum. Østre Gausdal kyrkje er eit langskipa steinkyrkje i romansk stil, bygd i perioden 1250–1300, påbygd i 1715. Vestre Gausdal kyrkje er ei krosskyrkje i tre, bygd i 1784.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har ei deling av blått og sølv ved eit enkelt utskrånande trappesnitt. Det illustrerer typiske fjellformasjonar i kommunen.

Kart

Kart over Gausdal kommune
Kart over Gausdal kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenkjer

Litteratur

  • Gausdal bygdehistorie, utg. av Gausdal kommune, 1987–92, 6 bind. Les bøkene på nb.no: Bind 1 Bind 2 Bind 3 Bind 4 Bind 5 Bind 6
  • Kleiven, I.: Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen: Østre og Vestre Gausdal, 1926, Les boka

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg