Göran Tunström, svensk forfatter, debuterte 1958 med diktsamlingen Inringning. Hans foretrukne temaer – identitet og solidaritet, den tapte barndom, forholdet far–sønn, landskapet i Värmland – ble utviklet i romanene Karantän (1961) og Maskrosbollen (1962). Samlinger som Svartsjukans sånger (1975) og Sandro Botticellis dikter (1976) kretser rundt kjærlighetens og kunstens vilkår. Delvis selvbiografiske er romanene De heliga geograferna (1973) og Guddöttrarna (1975), men den mest direkte selvbiografiske boken er uten tvil Prästungen (1976).

I Juloratoriet (1983, som han fikk Nordisk Råds litteraturpris for i 1984) stråler alle Tunströms religiøse og eksistensielle motiver sammen i en fortelling som er en kjærlighetsfull bekjennelse til kunsten og livet. På mer drastisk vis, men ikke uten humor, stiller den store romanen Tjuven (1986) spørsmålet om hva som former et menneske. I likhet med en rekke av de foregående har også denne boken forankring i forfatterens barndomstrakt Sunne, mens Skimmer (1996) er en «skrøne» henlagt til Island. Berömda män som varit i Sunne (1998, Augustpriset) er en storslagen roman om kjærlighet, ensomhet og om livets øyeblikk av glede og lykke. Den ufullførte Försök med ett århundradeble utgitt posthumt i 2003. I 1987 utkom et stort utvalg dramatikk, Chang Eng och andra pjäser. En rekke av bøkene er oversatt til norsk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.