Erich Hackl

Hackls gjennombrudd er Auroras Anlaß (1987, Auroras begrunnelse). Fortellingen, som utspiller seg i første halvdel av 1900-tallet i Madrid, handler om den spanske kvinneforkjemperen Aurora Rodríguez, som med overlegg føder en datter utenfor ekteskap for å oppdra henne til å arbeide for å befri kvinnene i det patriarkalske Spania. Når datteren, Hildegart, vokser til og utvikler seg i en annen politisk retning enn det moren ønsker, er konflikten programmert. Hildegart, som ikke ønsker å motarbeide moren, men som heller ikke vil gi avkall på sine idealer, ber moren om å drepe henne.

Fortellingen, som alluderer til blant annet Heinrich von Kleists Die Marquise von O..., Gotthold Ephraim Lessings Emilia Galotti og Johann Wolfgang von Goethes novelleteori, blir senere omarbeidet til hørespillet Tod einer Wunschmaschine (1986, En ønskemaskin dør).

Hackls mest kjente verk er fortellingen Abschied von Sidonie (1989, Avskjed fra Sidonie). Historien fant han i hjembyen Steyr. I 1933 blir det funnet et hittebarn, en liten romjente, Sidonie Adlersburg, i Steyr. Det politisk engasjerte arbeiderekteparet Josefa og Hans Breirather tar Sidonie til seg og oppdrar jenta som sin egen datter. Etter hvert som nasjonalsosialismen får fotfeste i den lille industribyen, blir fosterforeldrene, som er aktive i den kommunistiske motstandsbevegelsen, utsatt for press om å levere fra seg Sidonie. De nekter, men må til slutt levere fra seg fosterdatteren, som skal gjenforenes med sin biologiske mor. Sidonie og en stor gruppe romfolk blir umiddelbart deportert til Auschwitz. Sidonie ble bare 10 år gammel.

Fortelleren omtaler teksten som en krønike, legger sine kilder fram og tydeliggjør sitt standpunkt, blant annet gjennom en oppfordring til sivilkurasje og motstand. Teksten er et litterært minnesmerke, både for lille Sidonie og for hennes modige fosterforeldre. Hackls engasjement bidro til større oppmerksomhet rundt, og interesse for romfolkets skjebne, både lokalt (i Steyr ble det satt opp en minnetavle) og nasjonalt.

Basert på fortellingen skrev Hackl dreieboka Sidonie (1990), som ble filmatisert med Karin Brandauer som regissør. Filmen fikk stor utbredelse og svært positiv omtale.

I Entwurf einer Liebe auf den ersten Blick (1999, Skisse til et kjærlighetsforhold ved første blikk) binder Hackl spansk og østerriksk historie sammen gjennom kjærlighetsforholdet mellom en østerriksk spaniakjemper og en spansk-fransk kvinne som treffer hverandre under den spanske borgerkrigen. Også denne historien bygger på en virkelig hendelse, det dokumentariske innslaget i teksten er omfattende.

Fortellerteknisk er Die Hochzeit von Auschwitz. Eine Begebenheit (2002, Bryllupet i Auschwitz. En begivenhet) en videreføring av Entwurf einer Liebe auf den ersten Blick. Den østerrikske kommunisten og spaniakjemperen Rudolf Friemel forelsker seg i Margarita Ferrer under den spanske borgerkrigen. Da han senere reiser tilbake til Østerrike for å bidra i motstanden mot nasjonalsosialistene, blir han fengslet og deportert til Auschwitz. Det lykkes ham å få tillatelse til at Margarita kan komme til Auschwitz for én dag og én natt. De gifter seg og tilbringer bryllupsnatten i bordellet i konsentrasjonsleiren. Kort tid senere blir Rudolf og flere andre østerrikske kommunister henrettet for forberedelser til fluktforsøk.

Et bryllup i Auschwitz høres umiddelbart ut som en ren fiksjon, noe Hackl henspiller på gjennom undertittelen «Eine Begebenheit», en allusjon til Johann Wolfgang von Goethes novelleteori som baserer seg på at «eine unerhörte Begebenheit» (en hendelse man aldri før har hørt tale om) er den gode novellens kjerne. Men også denne historien er en sann og veldokumentert historie, fortalt gjennom dokumentarisk materiale og mange intervjuer med overlevende, venner og slektninger av Rudolf og Margarita. Gjennom de mange stemmene som flettes sammen i teksten skapes en narrativ vev som ikke bare forteller denne enkeltstående historien, men som også sier noe om hvordan erindringsprosesser foregår.

Sentralt i Hackls forfatterskap står familiehistorier hvor familier – foreldre og barn og/eller ektefeller – blir revet fra hverandre gjennom dramatiske hendelser. I blant annet Familie Salzmann. Erzählung aus unserer Mitte (2010, Familien Salzmann. En hendelse midt i blant oss) og historien om Familie Klagsbrunn (2014, i Drei tränenlose Geschichten, Tre fortellinger uten tårer) følger forfatteren en familie gjennom flere generasjoner. Utgangspunktet for Familie Salzmann er historien om Hanno Salzmann, en ung mann som på 1990-tallet ble sjikanert på arbeidsplassen fordi kollegene trodde han var jøde. Hackls fortelling er en dokumentert rekonstruksjon av familien Salzmann fra mellomkrigstiden til i dag, hvor han viser hvor lange skygger nasjonalsosialistenes menneskeforakt kastet.

Også prosateksten Am Seil. Eine Heldengeschichte (2018) gjengir Hackls rekonstruksjon av en hendelse under andre verdenskrig i Wien: Fra 1941 og fram til krigens slutt skjuler håndverkeren og fjellklatreren Reinhold Duschka Regina og datteren Lucia i verkstedet sitt. Den beskjedne Duschka sier ikke noe om dette etter 1945; først da han er over 90 år sier han ja til at navnet hans oppføres blant «De rettferdige» i Yad Vashem. Det er Lucia Heilman, nå selv over 80 år gammel, som forteller Hackl det hun husker av denne perioden i barndommen.

I boken Drei tränenlose Geschichten (2014, Tre fortellinger uten tårer) knytter Hackl trådene fra hele sitt forfatterskap sammen, for eksempel i Familie Klagsbrunn, hvor han følger den jødiske familien fra de forlater Wien i 1938 og får eksil i Argentina, og i Der Fotograf von Auschwitz (Fotografen fra Auschwitz) som forteller historien om mannen som tok brudebildet av Rudolf og Margarita i Die Hochzeit von Auschwitz.

Sara und Simón. Eine endlose Geschichte (1995, Sara og Simón. En historie uten slutt), Hackls tredje tekst hvor foreldre og barn står i sentrum, viser igjen hvordan politiske forhold ikke bare preger, men også ødelegger båndene mellom foreldre og barn.

Handlingen utspiller seg på 1970- og 1980-tallet i Uruguay og Argentina. Sara Mendez, politisk aktivist, mister kontakten med sønnen Simón når hun blir arrestert. Etter løslatelsen forsøker hun å finne ham igjen, men lykkes ikke. Fortellingen, som har en åpen slutt, er et litterært minnesmerke over skjebnen til de mange forsvunnede menneskene i Latin-Amerika, samtidig som den implisitt trekker en parallell mellom forholdene i latinamerikanske diktaturer og under nasjonalsosialismen.

Også i Als ob ein Engel. Erzählungen nach dem Leben (2007, Som om en engel. Fortellinger slik livet skrev dem), beskjeftiger Hackl seg med latinamerikansk historie og de «forsvunnes» skjebne. Dette stoffet berøres også i Familie Klagsbrunn.