Heinrich von Kleist var en tysk lyriker og dramatiker som regnes med til romantikken, og som særlig er kjent for sine tragedier. Kleist er, ved siden av Johann Wolfgang von Goethe og Friedrich von Schiller, en av de mest betydningsfulle tyskspråklige dramatikerene.

Etter avsluttet militærutdannelse var Kleist noen år offiser i den prøyssiske hær, men vantrivdes og tok avskjed i 1799. Han studerte matematikk, filosofi og statsvitenskap ved universitetet i fødebyen Frankfurt an der Oder. I 1802 bosatte han seg i Sveits i håp om å kunne leve for sin diktning i rolige omgivelser.

Mens han bodde i Sveits tok han fatt på sitt eneste lystspill, Der zerbrochene Krug (oppført 1808, utgitt 1811, norsk oversettelse Den knuste krukken, 1991), og dramaene Die Familie Schroffenstein (1803) og Robert Guiskard, det siste er bevart som fragment.

I 1804 vendte han tilbake til Tyskland og var en kort tid i Weimar, senere i Königsberg. Da han noen år etterpå bodde i Berlin, ble han arrestert av franske militære, mistenkt for spionasje, og ført som fange til Châlons. Under fangenskapet skrev han Penthesilea (1808, norsk oversettelse 1988), kanskje hans største tragedie.

Etter løslatelsen bodde han i Dresden og gav ut tidsskriftet Phoebus sammen med sin venn Adam Müller. I løpet av noen få år utfoldet han en hektisk diktervirksomhet og skrev dramaene Das Käthchen von Heilbronn (1810, norsk oversettelse 1996) og Die Hermannsschlacht (1809, utgitt 1821); det siste er inspirert av hans hat mot erobringslyst og undertrykkelse. Prinz Friedrich von Homburg (1810, utgitt 1821; norsk oversettelse Prins Fredrik av Homburg, 1986) kretser om konflikten mellom individets følelser og statens lover.

Av Kleists noveller, utgitt i to bind i 1810–1811, rager Michael Kohlhaas (utgitt 1821, norske oversettelser 1967 og 2012) høyest. Den handler om trassig opposisjonstrang hos en mann som føler seg krenket i sin rettsfølelse. Andre kjente noveller av Kleist er Markisen av O…, Jordskjelvet i Chile og Forlovelsen i St. Domingo (norsk oversettelse 2012) samt det berømte essayet Om marionetteateret (norsk oversettelse 2012), som konsist belyser Kleists filosofiske og kunstneriske posisjoner.

I sine verker vender Kleist stadig tilbake til konflikten mellom statens rett og individets personlige rettsfølelse og moralske plikt.

Kleist har, særlig i vår tid, fanget litteraturforskernes interesse, både på grunn av sin merkelige evne til å skildre alle mulige sjelstilstander og sin tragiske livsskjebne. Hans realisme og frihetspatos fant ingen plass innenfor det prøyssiske statssystemet, og han endte sitt liv for egen hånd.

Werke und Briefe ble utgitt i fire bind i 1993.

  • Grathoff, Dirk: Kleist : Geschichte, Politik, Sprache : Aufsätze zu Leben und Werk Heinrich von Kleists, 1999, isbn 3-531-13458-2, Finn boken
  • Loch, Rudolf: Kleist : eine Biographie, 2003, isbn 3-89244-433-1, Finn boken
  • Müller-Salget, Klaus: Heinrich von Kleist, 2002, isbn 3-15-017635-2, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.