I april 1846 grunnla Eielsen den eldste norske lutherske kirkeorganisasjonen i Nord-Amerika. Den fikk navnet «Den evangelisk-lutherske kirke i Amerika», ofte kalt «Eielsen-synoden». Grunnreglene for det nye kirkesamfunnet stilte omvendelse opp som medlemskriterium, og menighetene skulle forståes i analogi med de haugianske «vennesamfunnene» i Norge. På denne bakgrunnen fikk Eielsen problemer med den organisatoriske oppbyggingen av sin synode og kom lett i motsetning til det valgte, representative lederskapet i kirken. Det kom derfor til splittelser i kirken 1848 og 1856.
Eielsen la vekt på at menighetene måtte tilby opplæring til barn og unge. Han så betydningen av at den nye generasjonen lærte seg engelsk. I 1841 drog han til New York, hvor han fikk trykt en engelsk utgave av Luthers lille katekisme, og året etter sørget han for trykking av Pontoppidans forklaring på dansk. Det gikk gjetord om hans lange vandring til fots fra New York til Illinois med sekken full av bøker vinteren 1842–1843. Eielsens interesse for kirkelig utdanning viste seg også i hans initiativ for å få etablert et college for rekruttering av prester og lærere til menighetene.
I løpet av sin lange virketid, fra utreisen i 1839 til sin død i 1883, reiste Eielsen over store deler av Nord-Amerika, og fra 1873 var han bosatt i Chicago. Hjemlandet besøkte han bare en gang, i årene 1861–1863. Etter et besøk i Texas i 1859–1860 ble han sterkt opptatt av de svarte slavenes skjebne, og i Eielsens kirkekonstitusjon ble det tatt inn en paragraf som fordømte slavehandelen.
I 1870-årene var Eielsens lederskap i kirken blitt sterkt svekket. De nye lederne hadde endret kirkens grunnregler, og kirkens navn ble 1876 endret til «Hauges norsk lutherske synode i Amerika». Eielsen forlot synoden i protest. Han fikk støtte av et par prester og menigheter og etablerte et eget kirkesamfunn, som beholdt det gamle navnet og den gamle konstitusjonen.
Elling Eielsen maktet dårlig organiseringen og ledelsen av et kirkesamfunn. Han opptrådte autoritært og skjøv fra seg både venner og motstandere. Han forble gjennom hele sitt liv forkynneren, som hadde sitt hjerte i den enkle utleggelsen av Guds ord med sterk formaning til omvendelse og nytt liv. Han hadde evnen til å rive tilhørerne med seg, men hans forkynnelse var mer lovisk enn hos andre haugianerpredikanter i Norge. Han kunne også være krass i sin kritikk av andre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.