I fugleverdenen er det ofte hannen som har de sterkeste og klareste fargetegningene, og eggruging og ungepass overlates til en hunn med farger som kamuflerer henne i terrenget. Hos svømmesnipe er det omvendt, her er det hunnen (til høyre) som har de sterkeste fargene, og en mer nøytralt farget hann (til venstre) som ruger egg og passer unger. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Svømmesnipe (foto) av Øystein Søbye/Samfoto/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Svømmesnipe, fugleart i snipefamilien. Vekt 35–40 g, lengde 18 cm. Den har i sommerdrakt brunspettet rygg og er ellers grå og hvit med et rustrødt parti rundt halsen. Hunnen er kraftigere i fargene enn hannen. I vinterdrakt er begge kjønn overveiende gråhvite.

Svømmesnipa hekker i nordlige strøk rundt hele Arktis og overvintrer pelagisk i tropiske farvann. I Sør-Norge hekker den ved småvann i fjellstrøkene mot sør til Setesdalsheiene. Fra Trøndelag og nordover finnes den også i kystområdene, mest vanlig i Finnmark.

Reiret plasseres godt skjult i en gresstue. De 4 (sjeldnere 3) eggene ruges i 18–20 dager. Ofte forlater hunnen eggene kort tid etter leggingen så hannen blir alene om både ruging og ungepass. I unntakstilfeller blir hunnen helt til ungene er utklekket (som hos boltit). Tilsvarende hekkeatferd finner man hos polarsvømmesnipe, som er noe større.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.