I britisk litteratur og dagligtale er Davy Jones hersker over de døde til havs, og kan minne om en form for demon. Tidlige eksempler på slik bruk kommer fra 1700-tallets forfattere av reiselitteratur, for eksempel Tobias Smollett og Daniel Defoe. I tillegg benyttes en eufemisme kalt Davy Jones' kiste. En person som har druknet på havet befinner seg i Davy Jones' kiste, altså dødsriket. Det er uklart om dette representerer helvete i kristen tro, men det var ofte ondsinnede personer som havnet hos Davy Jones.
Davy Jones har blitt brukt som noanavn på selve djevelen i kristen tro, på samme vis som Gammel-Erik benyttes i Norge. I en slik tolkning er Davy Jones' kiste å forstå som det faktiske helvete. En annen fortolkning er at Davy Jones er dødens sendebud eller hjelper, også kalt psykopomp, for eksempel slik som Pesta i norsk folketro, eller Kharon i gresk mytologi. De druknede har ikke blitt bisatt i velsignet jord eller hav, og går igjen som gjenferd sammen med Davy Jones.
Det er også antatt at skipperen som ble dømt av Vårherre til å seile i evig tid på Den flyvende hollender, er Davy Jones. I walisisk maritim overtro er navnet Davy Jones en kombinasjon av Sankt David, som beskyttet de sjøfarende, og bibelens Jona, som ble slukt av en stor fisk.
Ulike avbildninger av Davy Jones' utseende har blitt framstilt i historien. Blant gjengangerne er en demonliknende skikkelse med horn, hale, og røyk som siver ut fra munn og nese. En annen framstilling er et skjelettvesen ikledd offisersuniform. Disneys illustrering av Davy Jones er et menneske som er halvt krabbe og halvt blekksprut, med skjegg av tentakler og tresnutet hatt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.