kommune i Akershus, omkring sørenden av Mjøsa og øvre del av Vorma; lengst nord i fylket på Øvre Romerike; 456 km2.
Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964, da Eidsvoll og Feiring ble slått sammen. Kommunen grenser i nordvest til Oppland og i nordøst til Hedmark fylker.
Natur
Landskapet preges som ellers på Romerike av vidstrakte, skogkledde åstrakter, sletteland som er dekket av marine løsavsetninger og vassdrag. Romerike har innlandsklima.
Bosetning
Eidsvoll ble tidlig bebygd, noe gårdsnavnene og flere steinalderfunn vitner om.
Bosetningen i Eidsvoll er i vesentlig grad konsentrert til områdene langs den gamle E 6 (Trondheimsveien) og Hovedbanen mellom Dal på grensen til Ullensaker og Hammerstad/Eidsvoll stasjon (Sundet). Her finnes flere tettsteder, som til dels har vokst sammen. Størst er Råholt på grensen til Ullensaker (9370 inn. 2007). Medregnet den spredte bosetning i dette området finnes her mer enn ¾ av kommunens innbyggere. Åstraktene i øst og nordvest er sparsomt befolket.
50 % av de yrkesaktive hadde i 2001 arbeid utenfor kommunen, herav 18 % i Oslo og 17 % i Ullensaker.
Næringslivet
Jordbruket varierer sterkt med jordsmonn og topografi. Det er stor spredning i bruksstørrelsen; for kommunen som helhet er gjennonsnittlig bruksstørrelse 185 daa mot 234 for Akershus fylke (1999). 59 % av kommunens areal består av produktiv skog. Korndyrking opptar om lag 91 % av jordbruksarealet mot 96 % i gjennomsnitt for Akershus. Betydelig dyrking av poteter. 13 % av skogarealet tilhører Mathiesen Eidsvold Værk. 20 % tilhører Eidsvold Allmenning. I 2011 var det 96 gårder som drev husdyrproduksjon, noe som er størst i Akershus.
Industrien er en viktig næringsgren med trevare-, næringsmiddel- og verkstedindustri som de viktigste med henholdsvis 26 %, 29 % og 26 % av industriens sysselsetting (2001). Industrien er jevnt fordelt på tettstedene i sør, og de største bedriftene er Finsbråten A/S (kjøttvareproduksjon), AB Electrolux (hvitevarer), Moelven Industrier ASA (treforedling og treindustri).
Eidsvoll Ullensaker Blad kommer ut fem ganger ukentlig.
Samferdsel
Eidsvoll har tilbake i historien vært et trafikknutepunkt for ferdsel over Mjøsa og dermed forbindelse mellom Gudbrandsdalen og Oslofjorden.
Norges første jernbane, Hovedbanen, ble åpnet Oslo–Eidsvoll i 1854. Herfra gikk båt videre nordover på Vorma og Mjøsa, blant dem hjuldamperen Skibladner som ennå er i trafikk, men som nå har base på Gjøvik. Jernbanen ble ført videre til Hamar i 1880.
Offentlige institusjoner
Administrasjonssenteret er Eidsvoll/Sundet, som er det viktigste senteret i Eidsvoll med flere fylkeskommunale og statlige funksjoner. Her er to videregående skoler og flere andre skoler. Stensby Sykehus, like sørvest for Minnesund, har 3 avdelinger.
På Feiring finnes Feiringklinikken som drives av Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL).
Eidsvoll svarer til sognene Eidsvoll, Langset og Feiring i Eidsvoll prestegjeld, Øvre Romerike prosti i Borg bispedømme, Eidsvoll og Hurdal lensmannsdistrikt i Romerike politidistrikt og hører under Øvre Romerike tingrett.
Historikk og kultur
Eidsvoll er nevnt i gamle norrøne skrifter. På Eidsvoll ble Eidsivating holdt med representanter for hele Østlandet nord for Viken. Eidsivatinget hadde sete på Tingvoll ved Eidsvoll kirke i over 600 år. Pilegrimsleden var et viktig knutepunkt på Eidsvoll, siden Vorma og Mjøsa ga tilgang til de nordre delene av innlandsnorge.
På Hammerstad vest for kommunesenteret ligger Eidsvoll bygdetun, et museum med flere 200–300 år gamle hus. Eidsvoll kirke mellom Hammerstad og Sundet er en korskirke i stein. Den eldste delen av kirken er fra ca. 1200; kirken ble ombygd i 1867 og restaurert 1964–65. Kirken ble sterkt skadet i brann 2000.
Gruver i Feiring og Mistberget drevet inntil 1825. Feiring Jernverk var i drift 1806-19. Gullforekomster i grunnfjellsområdet i nordøst (Gullverket), drevet med flere avbrudd 1758–1908.
Mest kjent i historisk sammenheng er Eidsvoll for Riksforsamlingen 1814, som gav landet Grunnloven. Forsamlingen ble holdt på Eidsvold Værk (jernverk 1624–1825), nå kalt Eidsvollsbygningen. Henrik Wergeland og Camilla Collett vokste opp på Eidsvoll prestegård. Ved Vorma er det kai for D/S Skibladner, Norges eldste skip i drift (hjuldamper bygd 1856).
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1987) viser en gull skålvekt mot en grønn bakgrunn. Skålvekten er et gammelt rettferdighetssymbol og viser til Eidsvolls betydning i eldre og nyere historie.
Navnet. Første ledd eid, her brukt som betegnelse på ferdselsveien langsmed Sundfossen i Vorma, og voll, 'eng'.