Buckingham Palace

Buckingham Palace og Queen Victoria Memorial

Av /NTB Scanpix ※ Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Buckingham Palace og Queen Victoria Memorial

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Buckingham Palace er et kongelig slott i London i Storbritannia, som ligger vest for St. James' Park ved enden av gaten The Mall, omgitt av en 160 dekar stor park (den største private hagen i London). Slottet har vært den britiske monarkens hovedresidens siden dronning Victorias tronbestigelse i 1837.

Faktaboks

Uttale
bˈʌkiŋəm pˈælis

Eierhistorie

Eiendommen var på 1000-tallet en del av godset Ebury, som kom i kongelig eie under kong Edvard Bekjenneren og deretter tilhørte Vilhelm Erobreren inntil han ga den til sin vasall Geoffrey de Mandeville, som i sin tur overlot den til munkene i Westminster Abbey i 1080-årene. Ved oppløsningen av klostervesenet i England tok kong Henrik 8 eiendommen tilbake i 1536, og den ble leid ut til privatmenn i de neste drøyt to hundre år. Kong Jakob 1 solgte unna en del av eiendommen i 1623, men beholdt blant annet et 16 dekar stort område, der han anla en hage av morbærtrær med sikte på lokal produksjon av silke. Den siste private leietakeren, Sir Charles Sheffield, solgte i 1761 leiekontrakten til kong Georg 3, og eiendommen har siden den tid vært krongods og disponeres av den til enhver tid regjerende monark.

Bygningshistorie

Kong George 6 og dronning Elizabeth inspiserer bombeskadene på Buckingham Palace, 1940.
© IWM (HU 63234).

Det er uvisst om det nåværende slottsområdet var bebygd i middelalderen. Den første kjente bygningen på stedet var trolig oppført omkring 1624 for Sir William Blake og ble fra 1633 utvidet av den neste leietakeren, George Goring, greven av Norwich. Han måtte imidlertid oppgi leieforholdet da han ikke kunne betale leien og dessuten levde i eksil i noen år i 1640-årene. Neste leietaker, Henry Bennet, greven av Arlington, overtok i 1660-årene og lot i 1675 en ny bolig, Arlington House, oppføre som erstatning for Gorings hus, som var ødelagt av brann året før. Arlington House lå der hvor Buckingham Palaces sørfløy ligger i dag, og ble revet etter at en ny leietaker, John Sheffield, hertugen av Buckingham and Normanby, overtok leiekontrakten i 1698 og satte i gang bygging av en ny og større bolig.

Det nåværende slottets eldste deler, et trefløyet anlegg i tre etasjer, ble oppført i 1703 (arkitekt William Winde) for John Sheffield. Da kong Georg 3 hadde overtatt eiendommen, overlot han bruken av huset til sin hustru, dronning Charlotte, og 14 av deres 15 barn ble født her. I denne perioden ble eiendommen vanligvis omtalt som The Queen's House, men betegnelsen Buckingham Palace er kjent brukt i hvert fall fra 1791.

Slottet ble ombygd i årene 1825–1829 (arkitekt John Nash), 1830–1840 (arkitekt Edward Blore) og 1847–1850 (arkitekter Thomas Cubitt og Sir James Pennethorne). I den sistnevnte perioden ble slottets østfløy, som var tegnet av Blore, føyd til, og bygningen fremstår siden den tid som et lukket, firefløyet anlegg. Den store hovedporten i marmor, som var oppført på slottets gamle østfasade under Nashs ombygging i 1820-årene, ble flyttet til det nordøstlige hjørnet av Hyde Park, der den fortsatt står og er kjent som Marble Arch. Den nye østfløyen fikk ny fasade i 1913 (arkitekt Sir Aston Webb), og monumentet Victoria Memorial, utført av billedhuggeren Sir Thomas Brock, ble reist i 1911 på den runde plassen foran slottsområdets hovedinngang.

Under de tyske bombeangrepene mot London under andre verdenskrig var Buckingham Palace bombemål hele ni ganger. De verste angrepene skjedde 13. september 1940, da slottskapellet ble fullstendig ødelagt, og to dager senere, da et tysk bombefly med kurs for slottet ble stoppet av et britisk jagerfly. Begge flyene ble ødelagt i kollisjonen, men én av de tyske bombene rammet slottet.

Omfattende reparasjons- og moderniseringsarbeider i Buckingham Palace ble satt i gang i 2017 og er beregnet fullført i 2026.

Grunnplan, interiører og bruk i dag

Buckingham Palace dekker et areal på nær 13 000 m² (inkludert den store indre borggården, The Quadrangle) og omfatter totalt 77 000 m² gulvflate, fordelt på fem etasjer og 775 rom. Av disse er 19 representasjonsrom, 52 soverom for kongefamilien og dens offisielle gjester, 188 soverom for slottets ansatte, 92 kontorer og 78 baderom og toaletter.

Vestfløyen

Vestfløyen vender ut mot slottets hage og ble oppført av John Nash som en om- og påbygging av den opprinnelige bygningen fra 1703. Første etasje rommer en suite av mindre representasjonsrom, blant dem «1844-rommet» (med navn etter et besøk av den russiske tsaren Nikolai 1s besøk det året), som brukes når monarken tar imot nye utenlandske ambassadører, foruten til mindre lunsjer og til møter i Privy Council. I denne etasjen er også publikumsinngangen til de faste omvisningene i de åpne delene av slottet, via det monumentale trapperommet The Grand Staircase, med vegger i hvitt og gull prydet med helfigurportretter av tidligere monarker og andre medlemmer av kongehuset, og kronet av en glasskuppel. I første etasje ligger også The Bow Room, som brukes i forbindelse med hagefester.

I fløyens andre etasje (piano nobile) ligger de viktigste representasjonsrommene. Fra The Grand Staircase kommer man via vaktsalen (Guard Room), med marmorstatuer av dronning Victoria og prins Albert, inn i den grønne salong (Green Drawing Room) og videre inn i tronsalen (Throne Room), som alle vender inn mot den indre borggården. Parallelt med disse rommene løper en 50 meter lang korridor med overlys, The Picture Gallery, der noen av den kongelige malerisamlingens bilder av flamske 1600-tallsmalere som Rembrandt, Peter Paul Rubens, Jan Vermeer og Anthonis van Dyck pryder veggene.

Fra dette rommet er det adkomst til rommene på hagesiden, der det midterste, musikkværelset, med sitt halvsirkelformede karnapp preger slottets fasade mot vest. Til høyre for dette ligger den hvite salong (White Drawing Room), som monarken blant annet bruker til formelle audienser og for opptak av den årlige radio- og fjernsynstale til nasjonen og Samveldet ved juletider. Til venstre ligger den blå salongen (Blue Drawing Room), hvorfra man via spisesalen (State Dining Room) og et forværelse kommer inn i slottets ballsal, som med tilhørende servicerom egentlig ligger i en sidebygning, oppført 1850–1854 (arkitekt Sir James Pennethorne).

Ballsalen er slottets største rom, 36,6 × 18 meter (658,8 m²), og går gjennom to etasjer med en total høyde under taket på 13,5 meter. Salen brukes blant annet ved statsbanketter for utenlandske statsoverhoder og ved de årlige investiturer, en seremoni der monarken gir nyutnevnte riddere (knights) ridderslaget og deler ut ordener. Ved bankettene kan det dekkes til 170 gjester, og maten serveres på The Grand Service, et forgylt sølvservise anskaffet i 1811 av den senere kong Georg 4.

Representasjonslokalene er åpne for publikum i omkring tre måneder hvert år (juli–september).

Nordfløyen og sørfløyen

Disse fløyene var også en del av det opprinnelige Buckingham House fra 1703 og bestod den gang av to etasjers bygninger, kronet av tårn med lanterniner og forbundet med hovedbygningen gjennom kolonnader i en etasje. Begge fløyene ble opprinnelig brukt til driftsformål og innkvartering av hoffets ansatte. I forbindelse med ombyggingen i 1820- og 1830-årene ble disse bygningene revet og erstattet av nybygg i nyklassisistisk stil. Dronning Elizabeth 2 og prins Philip hadde sine private værelser i nordfløyens andre etasje.

I enden av den nye sørfløyen lot dronning Victoria og prins Albert i 1844 innrede et slottskapell i en bygningsdel som av arkitekt Nash egentlig var tenkt brukt som drivhus. Kapellet ble ødelagt ved bombeangrepet 13. september 1940, og i slutten av 1950-årene ble denne delen av bygningen isteden gjenreist som The Queen's Gallery. Dette galleriet rommer store deler av den kongelige kunstsamlingen og er siden 1962 åpen for publikum året rundt, til dels med skiftende spesialutstillinger.

Østfløyen

Dette er slottets yngste fløy, oppført i årene 1847–1850 av Thomas Cubitt etter Edward Blores tegninger. Til innredningen av rommene her ble det hentet mange interiører fra det orientalskinspirerte lystslottet The Royal Pavilion i Brighton. Bak de tre søyleprydede risalittene i østfløyens fasade mot byen ligger de tre hovedrommene i andre etasje: i sørøst den gule salongen (Yellow Drawing Room), i nordøst det kinesiske lunsjværelset (Chinese Luncheon Room) og midt på fasaden balkongværelset (Centre or Balcony Room) med adkomst til slottsbalkongen, der kongefamilien viser seg ved spesielle begivenheter.

På den inngjerdede slottsplassen foran østfløyen foregår klokken 11 på formiddagen det daglige vaktskiftet (Changing of the Guard) med kompanier fra fem ulike regimenter som alle inngår i den kongelige livgarde (Coldstream Guards, Grenadier Guards, Irish Guards, Scots Guards og Welsh Guards), lett gjenkjennelige med sine røde uniformsjakker og høye bjørneskinnsluer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg